Det har vært en fin sommer for badenymfene. Nesten like bra som det har vært i kredittmarkedene for de av oss som har litt for mye gjeld.
Warren Buffett sa om kredittmarkedene at det er først når tidevannet går ut at man ser hvem som svømmer uten badebukser. En god metafor for amerikansk likviditet som skvulpet ut over store deler av verden, men som nå trekkes inn igjen, etter hvert som USA strammer inn på pengepolitikken, og hever sin signalrente.
Metaforen spiller på at det ikke er godt å vite hvem som blir rammet hardest av renteoppgang, før kredittmengdene svinner hen. I USA er faktisk kredittveksten i privat sektor beskjeden. Boliglån faller i volum.
Det er utenfor USA vi må lete etter land, og sektorer, som vil får problemer.
Nå som den amerikanske rente nærmer seg 2 pst ser vi Argentina, med sine snille og populistiske politikere, Sør-Afrika med sine korrupsjonsproblemer, og Tyrkia med sin egenrådige president Erdogan, alle har vært svært så sårbare for renteoppgang. De har jo alle stor utenlandsgjeld i dollar, og vedvarende underskudd på utenrikshandelen som må finansieres med nye lån. Med andre ord må de øke gjelda dag for dag. Alltid uansett.
Dette skaper en uhyggelig dynamikk, med større gjeld, hvor hver dollar i gjeld blir dyrere å betjene, som i sin tur leder til nye instramninger i økonomien, som gir dårligere tider med større gjeld osv.
Finansmarkeder er urolige nå, ikke bare for hvilke konsekvenser det får for at verdipapirmarkedene, og etter hvert for verdensøkonomien at disse landene får problemer, men også fordi det er vanskelig å vite hvem som er neste mann ut. Hva blir det neste kriselandet?
Porteføljeeffekter ser vi allerede ved at investorer tar penger ut fra fond som investerer bredt i fremvoksende økonomier. Ellers så sunne byer, bedrifter og nasjonalstater merker at det er blitt dyrere å låne, all den tid ingen vet hvem som får trøbbel imorra. Den økonomiske veksten dempes i det meste av Asia og Latin Amerika.
Den amerikanske sentralbanken vil heve renten minst en gang til i år. Det vil neppe skade amerikansk økonomi i disse tider hvor det gjennomføres gigantiske skatteletter i USA. Men andre land, som ikke har den samme løsslupne finanspolitikken, kan lide. Landene som er mest sårbare, er selvfølgelig de som er mest avhengige av dollarfinansiering.
Litt artig er det at Thailand, som var det første land som ble oppdaget uten badebukser, (uten langsiktig finansiering), ved Asia-krisen for 20 år siden, nå er immun for finansiell uro takket være sine enorme overskudd i utenrikshandelen. Nabolandet Indonesia derimot er ille ute, den gang som nå.
Intet er viktigere enn at Kina kommer seg gjennom denne uroen uten for mange skrammer. Ingen vet med sikkerhet hvor solid kinesisk økonomi er, med tvil knyttet til kvaliteten på både de kinesiske data og dets analyser. På universitetene presses professorer å skrive pene ting.
Det vi vet er at Kina i sine forsøk på omstilling fra enkel industri, til produksjon av mer avanserte varer og tjenester, har prøvd å skru igjen kranene til bedrifter og næringer med overkapasitet. Disse er ofte statseid. Stoppet hjemme har de kunnet hente midler fra utlandet. Fra dollarmarkedene. Ingen land har et næringsliv med så rask vekst i sin dollarbaserte gjeld som Kina. Gjeld som likevel er mindre enn veksten i sentralbankens dollarreserver. Skulle Kinas mange ineffesiente bedrifter få problemer med sin dollarfinansiering, kan sentralbanken i teorien trå til og redde de mest gjeldsutsatte bedriftene.
Den varslede handelskrig mellom USA og Kina kan utløse en kinesisk krise, ved at kinesiske nakenbadere, her i form av bedrifter med svak lønnsomhet og stor gjeld, går over ende. Ikke rart i at Shanghai-børsen er ekstremt svak nå om dagen.
Det har vært mye snakk om at verdensøkonomien er i en sensyklisk fase. Børsene har lenget forsøkt å ta høyde for at konjunkturoppgangen snart er over. Problemene i overnevnte land vil ikke gi en ny global finanskrise, men vil dempe den økonomiske veksten, og bidra til at rentenivåene blir lavere enn de ellers ville vært.
Tidevannet skal mere ut, likviditeten tørker opp og ingen vet helt om ikke kredittmarkedenes skadeskutte badegjester før eller siden skaper problemer for alle oss andre.
Hvor langt ute i sykelen vi er kan ikke fastslås med sikkerhet, men vi er nå over i en fase hvor land etter land vil bli avslørt med for svak finansielle stilling til å leve som de gjør. Stadig flere nakenbadere vil avsløres.
Ved neste renteheving fra amerikanerne får vi garantert nye negative kredittoverraskelser å bale med.
Denne kronikk kan virke litt merkelig gitt at nær samtlige norske makroøkonomer lover 4, 5 – ja helt opp til 7 rentehevinger i nær fremtid. Men vær trygg, Norge vil også rammes av lavere vekstimpulser globalt. Det er ikke noe behov for renteoppgang fremover her hjemme. Til det er Norge for integrert i en urolig verdensøkonomi hvor konjunkturtoppen er passert.