Investeringsbølgen som vil avle overkapasitet

Ikke alle oppganger er like

I går fikk vi sterke konsumpristall fra Statistisk sentralbyrå, mens vi i dag fikk en like sterk regional undersøkelse fra Norges Bank som tilsier at produksjonen vokser mer enn normalt.

Så alt tyder på rentene bør stige?

Vel, det spørs hvilket ambisjonsnivå man har i den økonomiske politikken. Et ambisjonsnivå som også avhenger av hvordan du tror norsk økonomi fungerer. Ikke minst om hvor lav ledighet vi kan ha uten at nye lønnsøkninger utløses.

Egentlig er dette en global diskusjon hvor land med sterk nok økonomisk vekst til å få lav arbeidsledighet bør se fallende kapasitetsutnytting, med stigende lønnsvekst, og økt inflasjon som resultat.

I USA og Storbritannia er det nå tegn til at ledigheten er lav nok til å gi litt økt lønnsvekst, mens vi har til gode å se slikt i Euro-landene. Lønnskostnadene steg med 2,0 pst i året til 2. kvartal i Tyskland. Et Tyskland med rekordlav arbeidsledighet.

Her i Norge er det fortsatt de færreste arbeidsgivere som melder om mangel på arbeidskraft. Ledigheten er ikke i nærheten av å være lav nok til å utløse en flom av høye lønnskrav.

Det er også noe med sammensetning av veksten som bekymrer. Norges BNP-vekst ser ut til å bli usedvanlig investeringstung. En fordel for produktivitet og velstand i årene som kommer. Men nettopp derfor vil vi tåle økt lønnsvekst, uten at prisveksten nødvendigvis slår følge. Og kommer ikke lønnsveksten opp vil økt produktivitetsvekst sikre oss mindre inflasjonsimpulser fremover, enn de vi ser i dag.

Størst bekymring har jeg til bolig og næringsbygg. Befolkningsveksten avtar raskt, og en av dets viktigste komponenter, antall fødsler, faller urovekkende mye.

Uten ny fart i innvandringen har vi rett og slett ikke bruk for en boligbygging på mer enn det halve av hva vi får i år.

Allerede nå ser vi overskudd av boliger i deler av landet, og virkninger av dette i den nasjonale husleieindeksen i konsumprisindeksen.

August-målingen for konsumprisindeksen ga her et viktig omslag. Samlet vekst i konsumprisindeksen var 3,4 pst det siste år, mens kjerneinflasjonen steg til 1,9 pst.

For første gang på lenge er nå dette mål på underliggende prispress i økonomien over veksten i husleier, som falt til 1,4 pst i samme periode, det laveste i manns minne.

En husleievekst som trolig vil falle videre i tiden fremover, nå som mange usolgte boliger skal veltes ut i leiemarkedene uten at vi har nye landsmenn å fylle dem med.

Overinvesteringer slutter imidlertid ikke med boliger. Det bygges fortsatt for mange butikker, mens våre nye veisystemer rasjonaliserer bort gamle lagerhaller og andre næringsbygg. Nye motorveier trenger også færre sjåfører enn gamle kjerreveier.

Dagens investeringsbølge gir selvfølgelig økt vekst i BNP og strammere arbeidsmarkeder, men bruken av arbeidskraft til investeringsformål er ikke nok til å skape unormalt høyt press i arbeidsmarkedet. Ikke i noen deler av arbeidsmarkedet, skal en tro Norges Banks regionale rapport.

Faktum er at Norges investeringsbølge nå i høst faller i tid sammen med en kald høstvind for norske husholdninger. Klar nedgang i kjøpekraften venter nordmenn flest i måneder hvor energipriser av alle slag gjør et byks.

Verst blir det for pensjonister som har en vekst på om lag 2 pst i sine pensjonsutbetinger i år, mot 2,8 pst for lønnstakerne i gjennomsnitt. Et snitt som inkluderer ansiennitetstillegg og økning i bonuser.

Mange norske makroøkonomer er vettaskremte over å se bedre tider i Norge. RENTA MÅ KRAFTIG OPP!

Men nei, for folk flest er det intet behov for renteoppgang. Kredittveksten er fallende, boligprisene stabile, lønnskravene moderate og husholdningsøkonomien under press.

Men som sagt kan alt endre seg til våren hvis vi får et markert løfte i lønnsveksten. Det må være et taktskifte i lønnsveksten som Norges Bank vedder på hvis den hever renten neste uke. Noe sentralbanken vår later til å gjøre.

Må bare beundre sentralbankens mot hvis man hever nå. Det er et gigantisk veddemål på økt lønnsvekst til våren, intet annet.