Høst for detaljhandelen

Århundrets sommer er over og vi kommer tilbake igjen på jobb med stort sett gode ferieminner – i hvert fall de av oss som har latt seg glede av det varme været.

Minus 3 pst tippet jeg, men det var 2,9 pst som detaljomsetningen falt med i juni i år, i sesongjusterte volumtermer. Ikke verst tippet, når storbankene lå nær nullvekst som beste gjetning. Men som nylig avdøde Ingrid Espelid Hovig hadde sagt det: Eg har jukse litt.

Det var ikke sommervarme, men utsatt skatteoppgjør som ga en kraftig nedgang i shoppingen, ifølge lederen av Alna-senteret, Hans Georg Hellberg, som jeg traff på ved en sommerfest. Jeg er ikke bedre til å spå enn andre, hadde bare bedre info å ta i bruk.

Men er det noe matnyttig vi kan lese ut av detaljhandelens utvikling, annet enn at juli ganske sikkert blir om lag pluss 2 pst, nå som skattepengene har kommet?

2018 er et år med høykonjunktur for norsk økonomi. Litt uventet for meg, men sånn ser det ut til å bli. BNP-veksten er god og sysselsettingen stiger, slik vi da også ser i våre naboland.

Strukturelt er det imidlertid en del skjær i sjøen for våre glade grossister og kongene av våre kjøpesentre.

For det første er ikke husholdningenes inntektsvekst all verden. Prisveksten er om lag det samme som lønnsveksten, takket være raskt stigende energipriser. Når folk kjøper mye nytt, gjør de det som oftest på krita.

Kredittdrevne oppganger er mer sårbare enn de som baseres på solid inntektsvekst. Kredittopp- og nedturer som det nærmest er umulig på spå vendepunktene til.

Tjenester tar en stadig større andel av husholdningenes budsjetter. Med en aldrende befolkning som har mer enn nok kopper og karr fra før av, er det heller ingen grunn til å regne med at det vil endre seg i tiden fremover.

Butikkene skal altså sloss om husholdningsbudsjetter som vokser mindre enn før. Både fordi befolkningen vokser saktere, eldes og har lavere inntektsvekst enn i tidligere år.

De siste 10 år har varekonsumindeksen økte med en årlig rate på 1,5 pst, godt hjulpet av rentefall og sterk befolkningsvekst. Vekstdrivere som vi ikke vil ha i fremtiden.

Det neste ti-året vil neppe varekonsumet øke mer enn ett prosent i året. En vekst som i hovedsak vil tas av økt netthandel.

Som sagt er jeg ikke spesielt flink til spå de månedlige tall, men ganske sikkert er det at handelen i butikk vil som trend være nær null. Moderat vekst i samlet varekonsum vil vi få, men netthandelen tar det meste av dette, og kanskje mere til.

Omsetningsvolumene i butikk i 2028 vil trolig være på samme nivå som i dag. Det er naivt å tro på noe bedre.

Denne avmatning i samlet vekst i varekonsumet kommer etter at detaljhandelen har vært igjennom en langvarig investeringsoppgang. I første kvartal i år var investeringene i varehandelen rekordsterke.

Men nettbutikker trenger ikke rådyre lokaler, ei heller pene velkledde selgere. Ingen fancy utstillingsmøbler, eller vakre butikkinteriør. De har ingen svinn. De sparer travle mennesker enorme tidskostnader.

Og så får de nå skattefritak på kjøpet!

Politikerne har hjulpet denne utvikling ved momsfritak for nettimport motsvarende 350 kroner per pakke. Politikernes takk for butikkeiernes harde arbeid og høye skattebyrde.

Litt merkelig at folk investerer så tungt i varehandelen nå som netthandelen tar all veksten i næringen. Enda merkeligere er det at investorer er optimister på vegne av de kjeder som nå skal investere tungt i nye lokaler og reklamefilmer. Selv hadde jeg blitt mere optimistisk på XXLs, Power og Plantasjens vegne hvis de sa de skulle UNNGÅ nyinvesteringer.

Husleier som er omsetningsbasert vil etter hvert forsvinne. Butikkene som overlever vil både ha nettbutikk og en fysisk butikk. En butikk som i økende grad bare blir et utstillingsvindu for nettbutikken. Da blir det ikke enkelt å beregne hva som selges i butikk og hva som skjer på nettet.

Endrede konsum og handelsmønstre gjør ikke akkurat Norges Banks jobb enklere. Renter påvirker som nevnt varekonsumet ved at det endrer brukerkostnaden til varige forbruksgoder som biler, båter og innbo. De månedlige kostnadene ved å lease bil stiger når rentene går opp.

Går rentene mye opp i tiden fremover vil vi neppe oppnå samme volum på handel i butikk i 2028 som i dag. Et poeng alle bankfolk bør gruble over.

Århundrets sommer er bak oss. Jeg håper på en like fantastisk høst – både for meg og for butikkene. Men felles har vi at de langsiktige trender ikke er spesielt gode. Selv om jeg må innrømme at jeg si meg fornøyd hvis jeg er i samme form om ti-år som i dag.