Overinvesteringer

Ved påsketider var jeg på tur til Nord Jæren, hvor jeg skulle holde et årlig frokostseminar for Jæren Sparebanks kunder. En bank som går godt, beliggende i en av Norges rikeste regioner.

Litt på utsiden av byen var det et gigantisk kjøpesenter, som jeg stakk innom for å kjøpe noen toalettsaker. Dagens store mediebegivenhet var imidlertid åpningen av en helt ny fløy på 7000 kvm ved et annet kjøpesenter. Her skulle en helt ny XXL-butikk være rosinen i pølsa. En utvidelse som skulle ta opp kampen mot mitt gigasenter.

Jeg kom på historien her forleden da XXL varslet at de ikke fikk solgt så mye som de skulle ønske. Aksjekursen falt dramatisk. Ledelsen ga været skylden for omsetningssvikten, men det spørs om det er hele sannheten. Vær er det jo alltid så mye av i Norge.

I et litt større perspektiv må en spørre seg om ikke XXL, og andre butikker, har ødelagt mye for seg selv ved å overinvestere i kapasitet. Noe som er lett å gjøre i de fleste næringer nå som rentene er lave og børskursene nær rekordhøye.

Kredittanalytikerne i Bisnode har sett en alarmerende vekst i antall konkurser i år. Mange av dem i varehandelen. Trolig er overinvesteringer et gjennomgående trekk i de skadeskutte bedriftene.

Denne artikkelen fra Adresseavisen tar for seg Trondheim, men kunne vært fra hvilken som helst norsk by. Trondheim er tross alt velsignet med en unge og voksende befolkning.

Varehandelen vil i årene fremover være helt avhengig av befolkningsvekst. Jo eldre og rikere vi blir desto større andel av våre budsjetter går til tjenester – ikke varer. De fleste over 40 har mer enn nok møbler, kopper og kar, dippedutter og dingser.

Av de varene som skal kjøpes er stadig mer som hentes fra netthandel eller fra utenlandsreiser. Og det før internasjonale giganter som Amazon har gjort entrè. Siste rykte jeg har hørt er at de nå er på vei, men at de vil angripe det norske marked fra en base i Sør-Sverige.

Heldigvis ser det ut til at næringslivets investeringsiver er på vei ned. I går fikk vi nye tall for igangsettinger av andre bygge enn boliger. De var i juni ned 14 pst fra måneden før (sesongjustert) og ned hele 20 pst ujustert fra samme måned året før. Og det før Norges Banks varslede renteøkninger iverksettes, med dyrere finansieringen av nybygg som resultat.

Det er i det hele tatt grunn til å spørre seg om hva hensikten er med nye renteøkninger. Som nevnt i gårsdagens blogg er boliginvesteringene kraftig på vei ned. Har vært det lenge. Nå skal også investeringer i andre nybygg, og spesielt butikker, strupes. Antall konkurser i detaljhandelen vil holde seg høy lenge. Norge har bare opparbeidet seg så altfor mange tomme og halvtomme lokaler.

Trolig er vi offer for den motsatte dynamikk av det lærebøkene i økonomi prediker. Her står det gjerne at lave renter gir oppgangstider som må dempes ved en normalisering av renta igjen. Men lave renter som stimulerer investeringer gir også ny produksjonskapasitet. Og hvis man ikke makter å ta denne i bruk, vil prisene presses ned til smertefulle nivåer for produsentene.

Med andre ord: Lave renter avler gjeldsfinansierte overinvesteringer, hvilket leder til deflasjon og konkurser, som i siste instans øker behovet for en ny runde med rentekutt.

Spørs om Norges Bank har fått det med seg. Uansett er det ikke avgjørende for veien fremover. Norsk økonomi er på god vei til å avkjøles – med eller uten renteheving.