Kinas hundedager

Dette er den første av hundedagene

Gammel overtro tilsa at hundedagene (23. juli -23. august) ville gi oss mange gufne naturfenomen.

Døde dyr, mennesker og planter i havet skulle flyte opp til vannoverflaten. Hunder ville bli gale av varmen, glefse og bite. Gikk man inn i hundedagene med sol, fikk man en regntung høst.

I disse dager samles de kinesiske samfunnstoppene i badebyen Beidaihe for å mingle, bade og diskutere strategier for det kommende år. Gitt en nært forestående handelskrig med USA har makthaverne mye å snakke sammen om. Men også innenlands er utviklingen dramatisk.

Kinesisk økonomi har i årene etter den store finanskrise i 2008 gitt verdensøkonomien verdifulle vekstbidrag. Spesielt viktig var vekstimpulsene fra Kinas voldsomme stimulipakke (4 tusen milliarder Yuan) i 2009.

En stimuli som hjalp verdensøkonomien, og spesielt råvaremarkedene, hente seg inn igjen etter at kollapsen i vestlige finansmarkeder hadde ledet verdensøkonomien mot en global resesjon.

Siden den gang har den økonomiske poltikken i Kina skiftet litt frem og tilbake. Perioder med innstramninger har vært forsøkt i håp om at økonomien ville bli mer moderne og selvgående, med mer suksessrike bedrifter og forsiktige husholdninger enn Kina tidligere har hatt.

Gikk det for sakte i økonomien, kom imidlertid stimuli tilbake for fullt.

Kina sliter med de samme grunnleggende utfordringer som rike vestlige økonomier gjør. Med millioner av arbeidere i gamle industrier som må omstruktureres til en moderne tjenesteytende økonomi tilpasset en aldrende befolknings behov.

Finansmarkedene er fortsatt underutviklete med mange spekulative investeringer lett tilgjengelig for småsparere.

Spillegalskap ligger den kinesiske folkesjel nær, og børsen, med sitt svake regelverk, er for et kasino å regne. Folk kjøper når kommunistpartiets talsmenn sier at de ønsker at kursene skal stige, men faller tilbake når regjeringen ønsker seg innstramninger.

Den sikreste investering for folk flest har vært boligmarkedene. Og det er her, ikke i Donald Trump & Co, at de største utfordringene i dag ligger.

Boligspekulasjon har sjeldent vært sterkere enn den er nå. Børsen har skuffet stort i år, men boligprisene stiger til nye rekorder. Det til tross for at avkastningen av å drive utleie er minimal og til tross for at det bygges altfor mye relativt til behovene Kinas aldrende befolkning måtte ha.

En fersk rapport fra IMF anbefaler at myndighetene må la boligmarkedene justere seg til en ny og tøffere virkelighet. Kinas demografiske skjebne med en fallende yrkesbefolkning er ikke lenger mulig å ignorere.

Trumps handelskrig er bare en kompliserende faktor i omstruktureringsarbeidet som myndighetene sliter med å få til.

En handelskrig hvis skadevirkninger delvis kan dempes av en gradvis svakere valutakurs.

Det er i de innenlandske bolig- og finansmarkedene at Kinas største utfordringer ligger. Uansett hvordan handelskrigen går, skal Kinas økonomi fremover få et lavere tempo enn dagens 6,5 pst BNP-vekst.

Boligbyggingen står for 20-25 pst av den samlede økonomi og må reduseres kraftig i årene som kommer. Finansmarkedene må reformeres.

Spørsmålet er bare hvor mye avkjøling av kinesisk økonomi vil få fra fornuftige og ønskede omstillinger innenlands, og hvor mye som skal skje ved hjelp av en skadelig handelskrig.