Lawrence Summers sin provokasjon

by | 22. June 2018 | Internasjonal økonomi, Renter og valuta

I juni var det samling av verdens sentralbanksjefer i vakre Sintra i Portugal.

I forkant av at sentralbanksjefene møttes var det faglige seminarer med noen av verdens fremste økonomer. En av disse, Professor Lawrence Summers, sto for seminarets ‘Dinner Speech’.

Som han selv sa det, så var innlegget hans en provokasjon. En meget god analyse spør du meg, som bør sees i sin helhet, i hvert fall etter de tre første minutter med innledende bemerkninger og morsomheter.

Hans hovedpoeng er at den nøytrale realrente er klart negativ.

Altså; prisen på penger i fremtiden kommer til å være minus halvannen til 2 pst. Ikke null som Norges Bank antar, eller de pluss 1-2 pst som mange norske økonomer baserer seg på.

Negative realrenter av denne størrelsesorden tilsier at de nominelle rentene vil måtte holde seg nær null i de fleste land, selv når økonomien fungerer som normalt.

En hovedårsak til dette er at den dagens normale temperatur i den amerikanske økonomi, med ditto normale renter, er helt beroende på kunstig stimuli som de enorme og raskt voksende underskuddene i USAs offentlige sektorer gir.

Underskudd som før eller siden må dempes med strammere finanspolitikk. Og når finanspolitikken strammes til vil rentekuttene måtte komme.

Ikke rart jeg liker fyren, det er jo egentlig det samme jeg har hevdet lenge.

Ikke bare er realrentene lave sier han, men de er fallende av strukturelle grunner. Ting vi ikke kan gjøre noe med som eldrebølgen, og et systematisk spareoverskudd i enkelte land.

I tillegg sier han at verden ikke kan tåle en ny nedtur nå. Risikobildet er svært asymmetrisk. Det er liten risiko for, og verden tar lite skade av, en periode med midlertidig for høy inflasjon.

Enorm skade gjøres derimot, hvis deflasjonen får fornyet kraft.

Alt tilsier derfor at sentralbankene leker med ilden der de higer etter å heve rentene.

Det som må gjøres må være å holde en strukturell nøytral realrente. Strukturell i betydningen av at den baseres på et scenario med stabile og bærekraftige underskudd i offentlig sektor.

Over tid har endringen i gjeldsgraden til offentlig sektor i de fleste land, med unntak av Norge, vært stor.

Han estimerer at økningen i gjeldsgrad på 50 prosentpoeng i de store økonomiene over senere år, har bidratt til å øke realrentene med 2 prosentpoeng.

Dagens realrente, som de fleste tror er om lag null i de store økonomier, ville vært minus to, der hvor gjeldsgraden skulle stoppe å stige. Noe den må gjøre i de fleste land – før eller siden. I IMFs april prognoser er det bakt inn innstramninger i finanspolitikken for årene 2020-2023 i alle G7 land, unntatt Tyskland, som holder sine overskudd nær uendret i kommende år.

Hva med farene fremover?

Nivået på rentene betyr en god del fordi rentedop har vært den foretrukne medisin for å hjelpe moderne økonomier ut av lavkonjunkturer.

Et økonomisk tilbakeslag oppstår jo gjerne fordi privat sektor får en plutselig hopp i sparetilbøyligheten. Måten man får slutt på dette har vært å gjøre det mindre morsomt å spare, ved å redusere rentene.

Rentekutt som også gjør det mer gøy å investere i alle virksomheter med forventet positiv kontantstrøm.

Men nå er det ikke rom for slike kutt. Nå som de nominelle rentene er nær null mange steder, er det ikke like lett å gjenopplive økonomien hvis den skulle få et tilbakeslag.

Både forventede realrenter og risikobildet tilsier at sentralbankene må være forsiktige med å heve rentene.

Husholdninger og bedrifter som lever i nuet bør merke seg hvorfor rentene er lave:

Vi lever i en lavvekstæra, hvor det å bekjempe uår blir stadig vanskeligere desto jo lavere renta er, og jo mer forgjeldet vi alle blir.

For Norges Bank har Lawrence Summers provokasjon mer enn akademisk interesse.

I en verden med frie kapitalbevegelser og flytende valutakurser er realrentene en global faktor. Hvis den globale realrente ligger på minus 1-2 pst, er Norges Banks foliorente på 0,5 pst om lag det normale, gitt at inflasjonsmålet vårt er 2 pst.

Kategorier

Siste innlegg