Virkninger av vår fallende befolkningsvekst

by | 23. May 2018 | Norsk økonomi

I går fikk vi nye befolkningstall som viser en klar nedgang i både antall fødsler og i innvandringen til Norge. Samlet økte befolkningen med drøye 7000 sjeler i 1. kvartal i år.
Mens vi i 2016 hadde en samlet befolkningsvekt på 44000, og i 2017 på 37 000 mennesker, ligger vi an til om lag 28 000 nye landsmenn i år.

Den raske nedgangen i folketilveksten bør få folk til å sperre øynene opp for at den økonomiske veksten kan miste fart i tidene fremover. Få varig men – rett og slett.

Konsumveksten vil rammes. Men først og fremst blir det mindre behov for investeringer i bygg og anlegg.

Færre fødestuer, barnehager, skoler, ungdomsskoler, videregående skoler, ungdomsklubber, fengsler, hytter og boliger.

Færre samfunn.

Behovet for nye investeringer blir da fallende samtidig som investeringsaktiviteten er nær rekordhøy i mange næringer.

Boliginvesteringene i 2005 var 70 pst av hva de er i dag. Det i et år da veksten i befolkningen var 29 000. Noe høyere nivå på investeringene kan kanskje rettferdiggjøres av at vi er blitt rikere per kapita.

Likevel, jo lenger frem i tid vi fortsetter å bygge for mye, desto sterkere vil korreksjonen i boligbyggingen måtte bli.

Investeringsaktiviteten begrenser seg ikke til nye boliger. Investeringer i offentlig administrasjon og forsvar har doblet seg i disse år. Det samme har sekkeposten ‘Omsetning og drift av fast eiendom’.

Nye bygg er på mange måter bedre enn de gamle. Mye taler for at Norges bygningsmasse gjennomgår en fornying hvor mye gammelt rives til fordel for tidsriktige kontorer, skoler, gamlehjem og boliger.

Men alle som er optimister på byggebransjens vegne bør ta inn over seg at støtten fra demografiske faktorer til nye prosjekter blir stadig svakere når en ser kongeriket under et. Tidsånden taler for at kvinner vil fortsette å ønske seg få barn, samtidig som innvandringspolitikken gradvis vil strammes inn.

Skulle vi få for mange bygg er ikke det nødvendigvis noen katastrofe for norsk økonomi. Kontorleier, og husleier, blir lavere enn de ellers ville vært. Prisveksten kommer ned, og rentene kan holdes på et lavere nivå enn om knapphet på lokaler ga særnorske inflasjonsimpulser.

Aldri så galt at det ikke er godt for noe!

Kategorier

Siste innlegg