Renter som kommer og renter som går

Vi har russebiler i gatene som holder leven til langt på natt. Vekker kjipe femtiåringer gjør de. I halvsøvne minnes jeg min egen russetid. Hadde den gang store forventninger til de kvelder på diverse regnfylte leirplasser hvor russefestene pågikk. Men det ble stort sett med forventningene der jentene forsvant ut i nattens larm og mørke.

I Euro-landene har de økonomiske nøkkeltall vært så vidt skuffende at forventninger om pengepolitiske innstramninger også er kraftig redusert.

Først litt om renter så langt i år.

USA leder an i renteoppgangen i år, med en økning i den konjunkturfølsomme ti-årsrenten fra 2,4 pst til 3,0 pst i løpet av årets fire første måneder. Mange spår at de lange rentene vil bykse videre opp da amerikansk økonomi i dag preges av et arbeidsmarked nær full sysselsetting. Det før nye store skatteletter og utgiftsøkninger skal fases inn i en økonomi som allerede er nær kokepunktet.

Men selv med slike utsikter holder de amerikanske lange rentene seg nær moderate 3,0 pst.

En av forklaringene kan være at dagens overopphetning er midlertidig av natur. Skyldes ikke noe økonomisk ‘mirakel’ med økt produktivitet og økt arbeidsstyrke, men heller effekter av kunstige stimuli som ad hoc skatteletter, og ekstraordinært lave renter.

Nye fremskrivinger av befolkningen tilpasset lave fertilitetstall og Trumpiansk innvandringspolitikk, tilsier at yrkesbefolkningen i USA kun vil øke med et kvart prosentpoeng per år i årene fremover. Da skal det godt gjøres for økonomien å vokse mer enn 1,5 til 2,0 pst, som langsiktig trend for årlig BNP-vekst.

En annen faktor som vil dempe den økonomiske veksten er at mye vil lekke ut til andre land. Goldman Sachs estimerer at av de 100 mrd USD som gis i skatteletter i år, kan en tredjedel gå til økt import fra utlandet.

Den store renteoverraskelsen i år er imidlertid ikke i USA, men i andre land.

I løpet av årets første kvartal ble det i Storbritannia bygget opp forventninger til to rentehevinger i løpet av året. I dag, etter en rekke svake nøkkeltall fra de britiske øyer, er det de færreste som tror renten vil stige i år. Britene hadde forventninger om rentehevinger som kom og gikk.

Noe av det samme har vi sett i Sverige, hvor økonomer frykter at utfordringer i boligmarkedene før eller siden vil lede til en markert svekkelse av den økonomiske veksten. Rentene på 2 års-statspapirer svirrer rundt minus 0,5 pst. Den svenske krone har mistet 8 pst av sin markedsverdi mot sine norske motpart bare i løpet av årets fire første måneder. Harryhandelen fra Norge vil fortsette å øke sterkt i tiden fremover.

Viktigst for det langsiktige rentenivå i Norge er imidlertid Euro-renten. 10-års renten i Tyskland holder seg nær 0,7 pst til tross for at amerikansk økonomi gir drahjelp til Europas mange eksportrettede næringer. Et rentenivå som høres absurd ut, men ikke er så unormalt, når du hensyntar at korte renter er negative.

Noe de trolig vil fortsette å være en god stund til. Selv om arbeidsledigheten for de 19 Euro-land har falt tilbake til 8,5 pst (fra en topp på 12 pst i 2013), er den fortsatt over 10 pst når du holder Tyskland utenfor.

Men som sagt er det strukturelle langsiktige forhold, ikke dagens ledighetstall, som holder rentene systematisk lave i eldrebølgens æra. Nå som vi alle er blitt mer skeptiske til innvandring, er det heller ikke mye håp for at vi får friske økonomiske vekstimpulser fra nye bølger av innvandrere.

Enkelt sagt har vi en høykonjunktur i OECD-området som drives av økt gjeldsoppbygging. Det i aldrende befolkninger som burde tvert imot holdt en høy sparerate. Spesielt høy bør sparingen være der det lokale næringsliv trues av nye teknologier og globalisering.

De midlertidige amerikanske skatteletter som fyrer opp gigantiske føderale underskudd, svekker finansieringen av fremtidige pensjons- og trygdeytelser. Amerikanerne kommer en eller gang i fremtiden til å utløse en resesjon når de reverserer sin løssluppenhet. Konjunkturelt gir altså uansvarlig store skatteletter rom for renteoppgang. Men den må være midlertidig, hvis skattene før eller siden må økes igjen.

I Europa har vi ikke bare eldrebølge, men også et utall næringer som trues av digitalisering og robotisering. Ikke rart da at mange fagarbeidere holder en høy sparerate til tross for at de kortsiktige rentene er negative i det meste av Euro-området.

Jeg blir alltid overrasket over hvor lite nordmenn vektlegger slike langsiktige forhold. Norge har både eldrebølge, sterk gjeldsetting (i husholdningene) og økende skepsis til innvandring. Det går bra i dag for mange norske næringer, men over tid vil strukturelle forhold dempe den økonomiske veksten.

Vi bygger alt for mye i forhold til befolkningens behov. Blant annet for mange nye boliger, som også er tungt belånt. Det kan ikke fortsette. Selv med dagens rentenivå vil nedgangstider for byggebransjen i tiden fremover sikre at Norge ikke har behov for et vesentlig annerledes rentenivå enn det vi har i dag. Med langt svakere befolkningsvekst enn før, har vi rett og slett ikke bruk for alle de nye byggene som nå planlegges.