Etter uventet sterk vekst de siste kvartaler er det all grunn til å tro at norsk økonomi demper veksten i tiden fremover. Ikke at det blir noen krise, bare noe ganske så uunngåelig. Helt naturlig.
De siste byggearealstall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser en vekst i igangsettingen av boliger på 10 pst fra april, men justeringen for påske er alltid vanskelig. Ser en året så langt under et, er igangsettingen ned nesten 20 pst fra samme periode i fjor. Dette var ventet da igangsettingstallene var på nivå med befolkningsveksten i fjor, det dobbelte av hva demografiske faktorer tilsier at vi behøver.
Forholdstallet har enn så lenge ikke blitt noe bedre i år all den tid befolkningsveksten også er ned en femtedel fra fjorårets tempo. Fortsatt igangsetter vi dobbelt så mange boliger som demografiske forhold tilsier.
I sum ligger det da an til at boligbyggingen vil falle videre i tiden fremover. Uvisst når og i hvilket tempo, men fortsatt må en påregne med at boligbyggingen må nær halveres skal vi bygge i takt med befolkningens vekst.
Overskuddet av boliger vil i første omgang være til glede for alle som leier. At det bygges for mye både i fjor og i år, samtidig med at befolkningsveksten går ned bør bidra til å skape mer enn nok utleieobjekter i de fleste bygder og småbyer.
Storbyene nyter godt av urbanisering og ungdom som flokker seg til universitetene. Men en skal merke seg at aldersgruppe. 16-20 er klart mindre enn den hybelglade kohort 21-24. Med andre ord vil etterspørselen etter hybler fra denne aldersgruppe være fallende i kommende år. Akkurat i det vi ferdigstiller tusenvis av overflødige boliger.
Husleieveksten på halvannen prosent pro anno, som allerede er den laveste målt i dette årtusen, skal altså videre ned frem mot jul, og inn i neste år. Kanskje ned mot null. En bevegelse som vil trekke den samlede KPI-vekst i Norge med 0,3 pst i årlig rate.
I år motsvares nedgangen i boliginvesteringene av høy investeringsaktivitet i andre næringer.
Neste år er ikke det opplagt at så vil skje. Varehandelen sliter med strukturell overkapasitet og byggingen av nye skoler og barnehager vil før eller siden påvirkes av stadig svakere fødselstall i det meste av kongeriket.
Igangsettingen av andre bygg enn boliger er så langt i år ned 15 pst, men vil trolig falle videre inn i neste år.
Det er derfor grunn til å regne med at BNP-veksten i tiden fremover vil avta. I hvert fall med mindre regjeringen hiver seg rundt og øker oljepengebruken betraktelig.
Hvilket får en til å reise spørsmålet; hva er egentlig vitsen med å heve renta til høsten?
Arbeidsmarkedet kunne være en god unnskyldning, men arbeidsledigheten er om lag det normale, med dagens måling som viser en ledighet på 3,9 pst det siste år. Det selv etter en vekst i sysselsetting på 40 000 det siste år.
Lønnsveksten på 2,8-2,9 pst er noe høyere enn fjorårets 2,3 pst, men gir ingen grunnlag for noen kjøpefest gitt at prisveksten antas å være 2-2,5 pst, litt avhengig av energiprisene blir.
Norges Banks bebudete renteheving til høsten ser ut til å være løsningen på et problem som ikke eksisterer.