Italias populister kan gi oss alle lavere renter

Økt risiko for systemkollaps holder EU-renten uendret

Det var tyskeren, franskmannen og italieneren som drev i en livbåt, skutt ut fra det skipbrudne cruiseskip SS Europas Forente Stater.

Franskmannen ropte til sine venner: – Nå må vi holde sammen og dele det vi har på denne skjebnesvangre reise!

Tyskeren: NEIN, vi må alle ta bedre vare på det vi selv eier!

Italieneren repliserte: Vel, jeg har ingenting! Kan like gjerne borre høl i båten!

Helgas avtale mellom populister på høyre og venstre side i italiensk politikk skaper ny uvelkommen usikkerhet for europeisk økonomi. Bakgrunnsteppet for den nye regjering er en økonomi som nå vokser med om lag 1,5 pst, nær det maksimale for et land med fallende befolkning. Italias befolkning faller som kjent med en årlig rate på 100 000.

Landets statsfinanser er skjøre med en usedvanlig høy gjeldsgrad, et boligmarked som er svakt, og et banksystem som sliter med store mengder problemlån. Populistene vant frem med sine løfter om at strukturpolitikken som er innført i senere år skal reverseres.

Reformer som har gitt store langsiktige innsparinger på pensjoner, som har gjort det lettere å ansette og sparke folk i det private næringsliv.

Nå satser regjeringspartiene på en blanding av skatteletter, økte pensjoner og nye trygder. Det i et land som allerede har betydelige budsjettunderskudd.

Nye utfordringer kommer også seilende. I form av et gigantisk vanglevorent stålverk i fattige Sør-Italia, og det konkurstruede flyselskap Alitalia, hvor tilsammen tusenvis av godt betalte arbeidsplasser står på spill. Italia trenger fortsatt mange reformer for å bringe mye av sin gammeldagse industri inn i fremtiden.

I siste instans er det naturlig spørre om båten bærer. Kan italienerne over tid fortsette å være med i EUs pengepolitiske union?

Jeg har ikke svar på dette. Ei heller kan jeg gi deg presise odds på hvor sannsynlig det er at Italia fortsetter i den pengepolitiske union. Det eneste jeg vet er at spørsmålet vil reises. Oddsen for at Italia må ut av unionen vil avhenge av hva politikere i flere land måtte finne på.

Investorer som kjøper italienske gjeldspapirer kan komme til å ønske seg et langt større rentepåslag til tyske papirer i tiden fremover enn i dag. Mange vil ofre litt renteavkastning ved å selge sine italienske statsobligasjoner og kjøpe dets tyske motpart.

En slik ekstraordinær kjøpsinteresse kommer i en situasjon hvor de mest kredittsterke land, nå har overskudd på statsbudsjettet. Tyskland antas å ha et budsjettoverskudd i år på omlag 50 mrd Euro, eller 500 mrd kroner, skal en tro IMF. Mengden av tilgjengelige tyske statsobligasjoner kan vise seg å bli altfor liten i årene som kommer i forhold til behovet for risikofrie statspapirer.

Slike markedsbevegelser kan synes å være av begrenset interesse, men virkningen på investeringslysten til bedrifter og husholdninger av det nye regime i Roma kan bli enorm.

Italia har naturlig nok et relativt lavt investeringsnivå, gitt at befolkningen er aldrende og fallende. Økt politisk usikkerhet kan redusere bedriftens investeringsvilje ytterligere. Utlendingers appetitt på fritidseiendommer, vingårder og leiligheter vil avta, med eiendomsprisfall som resultat.

Man vet jo aldri hva slags skatter utlendinger må betale med det nye regime.

Skulle Italia tre ut av EUs pengepolitiske union, vil all eiendom bli priset i den nye lokale pengeenhet, ikke i Euro. Hvis så skjer, faller verdien av det meste på italiensk jord. Poenget med å skaffe seg sin egen pengeenhet er jo å få til en kraftig devaluering.

Noen jobber for å hindre at så skjer. Både Frankrikes President Emmanuel Macron og den italienske toppsjefen i Den Europeiske Sentralbank (ESB) Mario Draghi tar nå til orde for EU må lage bredere fond med statsgaranterte obligasjoner. Nord-Europeere vil imidlertid påpeke at et slikt fond nærmest vil oppmuntre til italiensk uansvarlighet, ved at det blir lettere å føre underskuddspolitikk med store statlig fond som kjøpere.

Inntil nå har ESB kjøpt store mengder italienske statsobligasjoner, men disse ordningene var ment å utløpe før årsslutt.

I mangel av ESBs støttekjøp kan det virkelig gå galt med italienske statsrenter, og dermed alle lokaler italienske kreditter, altså hvis tyskerne fortsetter å si: NEIN.

Frykten for et nytt sammenbrudd i EUs pengepolitiske union kan utløse en flukt fra risikofylte investeringer til de sikreste papir på jord; Tyske statsobligasjoner. Det er lett å se for seg rentene her vil falle kraftig hvis oddsen for en italiensk utmeldelse fra EUs pengepolitiske union skulle stige hos bookmakerne i London.

Et scenario som kanskje vil tvinge frem en forlengelse av ESBs støttekjøp i obligasjonsmarkedene i Europa.

En ting er visst: Oddsen for en renteheving i ESB i overskuelig fremtid er blitt kraftig redusert ved inntoget av populistene i Roma. I hvert fall inntil tyskere aksepterer sitt skjebnefelleskap, at de er i samme båt som italienerne, og gir rause garantier for italienerne sin uhåndterlige statsgjeld.