Året som byr på så mange overraskelser

Det har vært mange overraskelser for en makroøkonom i år, men det er en korrelasjon som overrasker mest! Mer om det til slutt.

På gårsdagens supertirsdag for makronytt fikk vi både nye nasjonalregnskapstall og et revidert nasjonalbudsjett.

BNP-veksten var høy i 1.kvartal til tross for nedgang i varekonsum og boliginvesteringer, +0,6 pst for kvartalet alene, når en hensyntar normale sesongvariasjoner. Selv om midlertidige faktorer som økt lakseslakting og kraftproduksjon dro opp veksten, ser det ut til at Norge nå har taklet den nylig avsluttede oljebremsen, og den vedvarende nedgang i boliginvesteringer, på en imponerende måte.

For resten av året er utsiktene gode, med en BNP-vekst i år for Fastlands-Norge på om lag 2,5 pst, nå som oljeprisen er over 70 USD igjen, skal en tro Regjeringen. Selv tror jeg boliginvesteringene vil vise sterkere fall enn Regjeringen antar, men selv en BNP-vekst på om lag 2 pst er for høykonjunktur å regne i eldrebølgens æra. Den normale BNP-veksten fremover vil av demografiske grunner tendere ned mot 1,5-2,0 pst over tid. Men i år er det altså bedre enn dette; det vi kaller høykonjunktur.

Hovedtabellen i Revidert Nasjonalbudsjett viser Regjeringens siste prognoser for norsk økonomi. Det er robust vekst sikte, selv om man bør slå av litt for kjente.

Spørsmålet for vår sentralbank i år blir om det er nødvendig å heve renten for å kunne komme ned til normale nivåer på den økonomiske veksten over tid.

Boligmarkedene kan her være en viktig faktor. Investeringene i bolig faller nå markert (ned 9 pst fra toppen i 3. kvartal i fjor, til 1. kvartal i år), noe som bidrar til å holde prisnivåene i bruktmarkedet for boliger oppe. Priser som er på et overraskende høyt nivå for undertegnede. Men salget av nye boliger forblir svakt, og vil neppe ta seg opp nevneverdig. Da må produksjonen videre ned, hvis bruktboligprisene skal holde seg.

Også fremover vil altså prisene holde seg bedre jo mindre man bygger. Men både pris og volum kan rammes av økte renter.

Inflasjonen i år er nå ventet å bli 2,1 pst. Også her kan overskuddstilbudet av boliger slå inn. Husleier, som utgjør en femtedel av kjerneinflasjonen, økte med 1,5 pst det siste år. Faller husleier i tiden fremover blir det uråd å få inflasjonen opp i Norge.

En utfordring som kan bli verre. Den største overraskelsen i norsk makro i år er en korrelasjon. En ting er at oljeprisen er over 70 USD per fat i skrivende stund, men det samtidig som at kronekursen er nær 10 mot Euro?

Hadde noen fortalt meg ved årsskiftet at oljeprisen skulle til himmels, ville jeg ha tippet en kronekurs ned mot 8,5 vs Euro – og det i samme stund!

Fortsatt kan det skje, med sterk nedgang i importpriser, og fall i inflasjonen, som resultat.

Forklaringen på den svake krone i år ligger nok i midlertidige porteføljejusteringer hos dollarbaserte investorer. Investorer som takler stigende renter i USD, med å skalere ned sine renteplasseringer i perifere markeder som argentiske pesos, tyrkiske lire, samt svenske og norske kroner.

Etter hvert som justeringene av posisjonene i valuta- og obligasjonsmarkedene stilner, kan imidlertid oljeprisen veie tyngre igjen, og drive kronekursen opp og tilbake til gamle høyder.

I etterkant av både overraskende sterke kvartalsvise nasjonalregnskapstall, og et svært så optimistisk nasjonalbudsjett, skulle en tro at kronekursen styrket seg markert.

Det motsatte skjedde i går, nettopp som følge av nye hopp i dollarrentene senere på dagen. En bevegelse som tyder på at vi må fortsatt avvente at det roer seg i globale kredittmarkeder før fundamentale norske forhold styrer kronekursen sterkere.

Fortsatt er kronekursen det viktigste argument mot en særegen renteheving i Norges Bank. Alltid uansett.