Trumps farlige toll tull

Aldri en kjedelig dag i Det Hvite Hus. Farlig er det. Spennende og farlig.

La oss starte med utgangspunktet for det økonomiske år 2018, altså før nye vedtak om budsjetter og handelspolitikk skulle gjennomføres.

Det autoritative Congressional Budget Office (CBO) spådde et underskudd på statsbudsjettet motsvarende 600 mrd USD for finansåret 2018. Underskudd som bare vil stige i kommende år, nå som antall pensjonister øker raskt i USA.

Underskudd som av sykliske grunner burde vært minimale nå. Økonomien er jo nær full sysselsetting. Trygdeutgifter er så lave som de kan få blitt, skatteinngangen unormalt stor.

Dette underskudd er andres overskudd. Da netto kontantstrøm publikum – bedrifter, delstater og bedrifter – var forventet å stå for 100 mrd av det motgående overskudd, ville resten av verden få et overskudd på USA nær 500 mrd USD.

Det er dette som kalles USAs underskudd på driftsbalansen mot utlandet, eller landets negative kontantstrøm for finansåret 2018.

Henger du med? De offentlige underskudd kan jo bare fordele seg på andre innenlandske sektorer – og på utlandet. 600 i underskudd i det offentlige, gir 100 i overskudd i andre innenlandske sektorer, og 500 i utlandet.

Med Trumps nylig vedtatte rause skatteletter, og store utgiftsøkninger til blant annet militær oppbygging (som er rent forbruk) må underskuddene oppjusteres med om lag 200 mrd USD, både i år og neste år ifølge foreløpige anslag fra private analytikere. De offisielle tall fra CBO kommer først i juni, men vi havner nok på rundt minus 800 mrd for inneværende år. Et underskudd som trolig passerer 1000 mrd USD neste år.

De nye 200 mrd USD i underskudd er midler som i siste instans for det meste må havne i utlandet. Amerikansk næringsliv er ved nær full kapasitetsutnyttelse. Skal du øke produksjonen i en næring må du følgelig hente arbeidskraft som allerede er i bruk, og redusere produksjonen et annet sted. Utenfor USA er det derimot flust med ledig produksjonskapasitet. Mye av den økte pengebruken i USA vil derfor naturlig nok begunstige produsenter i Asia, Latin Amerika og Europa. Råvareimporten til USA vil også stige. Forbrukerne reiser mer, noe som krever økt oljeimport.

Med andre ord er det grunn til å regne med at kontantstrømmene vil endre seg i retning av et hopp i de offentlige underskudd, marginal bedring for USAs private sfære, men en solid bedring for utlendingene. Handelsunderskuddet vil måtte ese ut ene og alene fordi USA velger å bruke mer penger i en høykonjunktur.

Hva er Trumps reaksjon? ‘’La oss ramme land som selger varer til oss ved å gjøre deres produksjon dyrere’’.

Men stopp en halv, er det ikke amerikanske forbrukere som da rammes? Og tross alt, hvis det blir litt dyrere å produsere noe i Kina så vil kanskje produksjonen flyttes ut av Midtens Rike? Ikke Til USA, men til et annet land hvor kostnadene er noe høyere enn i Kina, men fortsatt vesentlig lavere enn om varen skulle lages i USA. Kostnader amerikanerne skal betale, med økt inflasjon og kanskje behov for høyere amerikanske renter som resultat?

I sum gir kombinasjonen uansvarlige skatteletter og toll tull:

Svekket soliditet for den amerikanske stat
Større handelsunderskudd
Økt inflasjon
Muligens økte renter

Hva gjør utlendingene med denne nye friske tilførselen av amerikanske dollar?

Normalt ville de veksle dem inn i sine lokale sentralbanker. Sentralbanker som på sin side pleide å kjøpe trygge statsobligasjoner. I disse dager kaster imidlertid ikke disse statspapirene nevneverdig av seg. Fredag sa sentralbankguvernør Neil Kashkari at den amerikanske sentralbankens beste gjetning er at den normale realrente vil holde seg nær null i overskuelig fremtid. Ingen avkastning utover inflasjonen blir det da å hente.

Langsiktige investorer nøyer seg selvfølgelig ikke med slikt, men velger heller å putte pengene i eiendom og aksjer. Nettopp dette er strategien til det norske oljefond, en solid overvekt av aksjer. Derfor eier vi ett drøyt prosentpoeng av det amerikanske aksjemarked.

Imidlertid er ikke alle investorer like velkomne. Trump administrasjonen har på trappene en serie tiltak som skal hindre kinesere fra å bruke sine enorme dollar berg til å handle for mange aksjer i amerikanske selskaper. Hvilket er bra for Norge og andre vennligsinnede land fordi vi da får kjøpt ting billigere enn om vi hadde havnet i budkonkurranse med kineserne.

Og taperne? Det er jo selvfølgelig amerikanske aksjeeiere og eiendomsbesittere som må nøye seg med en lavere pris på sine aktiva enn de ellers ville ha fått.

Sagaen er ikke slutt og vi må stålsette oss for nye krumspring i årene som kommer. Ikke rart i at de fleste anerkjente økonomer har forlatt Det Hvite Hus.

Legg merke til hvor desperate amerikanerne er. Vi lever fortsatt i en tendensielt deflatorisk æra hvor det kun er gigantiske amerikanske budsjettunderskudd som holder den økonomiske veksten, kreditt og aksjemarkedene godt oppe. Via en forverret handelsbalanse formidles raus Trumpiansk underskuddsfinansiering til alle verdens kroker og kriker. En underskuddspolitikk som sprer velstand over hele kloden.

Spørsmålet er bare hvor lenge det kan vare. Trumps toll tull er et tegn på at amerikanernes vilje til å bli verdens gjeldsslave er begrenset. Vi lever i en tid hvor amerikanerne gjør mye dumt. Vær forberedt på at det kan komme mer.