Renteøkninger som rammer eksporten

‘When the old lady farts, we just kick the dog’

Norges Bank har i sin siste Pengepolitiske Strategirapport forklart at de ser for seg en gradvis heving av rentene frem til 2021, da deres foliorente (innskuddsrente for bankene) skal nå 2,0 pst, opp fra dagens 0,5 pst.

En udramatisk endring vil mange si, da nivået rentene skal toppe ut på er under det halve av hva rentenivået var før den store finanskrise, høsten 2008.
Andre, inklusive undertegnede, må ha lov til være mer skeptiske, gitt at vi fortsatt lever i en tid hvor landene konkurrerer om å ha best mulig kostnadsmessig konkurranseevne, jfr Trumps trusler om handelskrig.

En konkurranse landene i mellom som ofte omtales som en valutakrig, hvor våpenet er en svak valutakurs til gunst for landets eksportbedrifter. Når vi setter opp våre renter må vi i så fall regne med at kronekursen stikker avgårde. Det er store kostnader knyttet til det å ha en sentralbank som ønsker seg ledertrøya i det europeiske rentekappløpet.

Ved inngangen til året var vår prognose at kronekursen ville styrke seg til 9,4 mot Euro Men nå, med Norge som første man ut med sin renteheving, må en regne med at kronekursen styrker seg videre. En kronekurs som målt ved den importveide allerede har appresiert med 6 pst fra juletider i fjor.

Det er verdt å spørre seg hva poenget med en renteøkning nå er.

Rentefølsomme aktiviteter som boligbygging og husholdningenes kjøp av biler er allerede markert ned fra tidligere toppnivåer. Antall usolgte boliger i Norge har steget jevnt og trutt i senere måneder, noe som varsler at boligbyggingen må videre ned i andre halvår i år.

Norges Bank vil innvende at andre investeringer er på vei opp. Vi får se. Amerikanernes ordtak; As housing goes, so goes the economy, kan vise seg å være ubehagelig relevant også for Norge. Økonomer har for vane å undervurdere hvor viktig boligmarkedene er for konjunkturforløpet. Vi gjorde det i 2008, og later til å gjøre det igjen.

Inflasjonen er nå litt lavere enn normalt, og takket være overskuddet av nye boliger vil dens viktigste komponent – husleier – vokse mindre enn den allerede rekordlave veksten notert i februar i år (1,6 pst). Jo flere usolgte boliger som velter ut i leiemarkedene desto lavere blir husleieveksten, utover høsten. En sterkere kronekurs vil gi regelrett prisfall på våre importvarer.

Kanskje noe av poenget med å varsle renteheving, allerede nå, er å bidra til å dempe forventningene foran vårens lønnsoppgjør, men her kan resultatet blir det motsatte. Hvilket insentiv har LO til å vise moderasjon hvis effekten lav lønnsvekst for arbeidsfolk har på konkurranseevnen uansett vil domineres av et byks på kronekursen?

Men hva med den finansielle stabilitet? Også her er det begrenset hjelp å få fra en renteheving. Etter en periode med svake handelstall og overinvesteringer i kjøpesentre, er verdien på handelslokaler fallende i det meste av kongeriket. Meravkastningen du får ved å investere i kontoreiendommer er allerede rekordlav, for Oslo CBD, skal en tro meglerhuset Unions siste rapport. Boligprisene vil fortsette å utvikle seg svakt.

For prisingen av forbrukslån, som jo gjerne har en to-sifret rente, spiller et prosent i rente, fra eller til, heller ingen rolle.

Nei, for meg ser det bare ut til å være gammel vane. Når BNP-veksten er som normal, skal en anstendig sentralbank heve renten. Er du glad i normalisering, og vil gjerne hjelpe renta opp på normale nivåer, vær obs på at kronekursen i gjennomsnitt har vært om lag 8 pst sterkere enn dagens nivå i dette årtusen. En normal Euro i dette årtusen heter 8,75 i norske termer.

Husker en morsom scene fra en amerikansk komedie hvor Dudley Moores rollefigur drikker kaffe med en prest hvis eldgamle husholderske slipper en bønne når hun bøyer seg for å servere kaffe. For å ikke gjøre henne forlegen, sparker presten til bikkja for å gi inntrykk av det er hunden som er problemet. Slik har vi også for vane å rette baker for smed, eller la en uskyldig eksportindustrien unngjelde når det er litt varmluft i økonomien.