Når oppgangstider er basert på gjeldsoppbygging og omvurderinger

This is the end, beautiful friend - J. Morrison

Vel, så var det over for denne gang, og det på den nye sentralbanksjefs første dag. Det tok fem rentehevinger å knekke oppgangstidene, mot 17 hevinger i oppløpet til 2007. Have a nice day, Chairman Powell.

Det blir neppe noen flere rentehevinger i den amerikanske sentralbanken i år. Til det er børsene for svake og sykelige. En smittsom sykdom, som vil infisere det meste av amerikansk økonomi før året er omme.

Et snarlig rentekutt kan ikke utelukkes. Men jeg går litt for fort frem.

Dette er en historie om en verdensøkonomi som vokser sterkt, men drevet av gjeld og flyktige kursgevinster på aksjer og eiendommer. Et spill som nå er over. Oppgangstider som er bygget på at eiendommer og aksjer stiger i verdi er spesielt sårbare. Nå som før.

Det er like greit å starte med urbobla. Japan. Her er det statsgjelda som nesten er hovedproblemet, en god nr. 2. Hovedproblemet er de løpende underskuddene i statlig sektor. De motsvarer 4 pst av BNP, og det i et land hvor renten på gjelda er minimert. Et system som tikker og går; nær uendelig med gjeld som jo er til å leve med når du slipper å betale renter på gjelda. Sårbarheten til dette regime ligger da i at folk ikke finner seg i dette, men flytter heller penger ut av landet. En fare som er redusert gitt at statsfinansene andre steder er i rask forverring.

Ta Kina. Her har kredittveksten lenge vært basert på sterk gjeldsvekst. Nå har imidlertid raten mellom gjeld og BNP kommet opp i fire-gangern, ifølge en fersk rapport fra IMF. Gjeldsveksten må ned, helt uavhengig av alt annet, og det vil neppe la seg gjøre uten at BNP-veksten også faller tilbake.

I USA hylles amerikanernes nye skattesystem, som jo senker bedriftsskattene og fjerner fradrag. En politikk som har gitt stigende aksjeverdier, og dermed bidratt til at amerikanske husholdningers sparerate nådde en ny bunn på 2,4 pst ved juletider. Folk tømmer sine 401-innskuddspensjoner i takt med at aksjekursene fyker i været. Aksjegevinster som nå viser seg å ha vært flyktige.

Men gjelda øker på. Neste år er budsjettunderskuddet i den føderale stat ventet å passere 1000 mrd USD. Midler som må lånes av stadig mer skeptiske investorer. Ser ikke bort i fra at pessimistene får rett og at den amerikanske stat må låne disse midler til over 3 pst rente. En oppgang på et drøyt prosentpoeng fra de laveste nivåer for noen år tilbake. En bevegelse som all dollargjeld globalt vil merke. Nettopp derfor må den amerikanske kutte, ikke øke, sine signalrenter. Gjøre sitt for at gjeldsbergene globalt blir håndterbare. En japansk strategi, om du vil.

Du steiler nok nå. Priser ikke markedene inn tre-fire amerikanske rentehevinger i år? Jo da, men ting forandrer seg. Og noen tusen punkter ned på Dow Jones er ikke å kimse av. Hvem er det som frykter inflasjon tirsdag 6. februar 2018?

I Europa vil selvfølgelig ikke renta heves i år. Det er jo ikke inflasjon verdt å nevne. På litt lenger sikt bør også rentehaukene merke seg at den tyske bilindustrien er truet av den nye mobile revolusjon. Kina og USA har kommet langt med elektriske og selvkjørende fartøyer. Noe børsen har oppdaget for lenge siden. Aksjekursene til VW og Mercedes var latterlige billige, selv før det siste børskrakket. Byer som Ingolstadt, Wolfsburg og Stuttgart kan alle lide Detroit sin ruinerende skjebne om noen år.

Her hjemme varsler Norges Bank at den vil heve renten. Ja, 2018 blir et godt år for norsk næringsliv, men ikke nødvendigvis med en lønnsvekst som er i nærheten av å kunne generere en fornuftig mengde inflasjon i Norge. Inflasjonen har imidlertid vært helt avhengig av en stadig svakere kronekurs. En hjelpende hånd som en ny norsk renteheving til høsten vil bidra til å fjerne.

Norge er faktisk usedvanlig sårbar nå for et internasjonalt tilbakeslag. Boligprisene er svake, vi bygger om lag det dobbelte av de boliger befolkningsveksten rettferdiggjør. Spareraten er lav. Lønnsoppgjørene til våren gir neppe noen lønnsfest. Detaljhandelen er i krise og markedsverdien av de fleste norske kjøpesentrene er fallende – det i en høykonjunktur! Hvis aksjefallet globalt vedvarer, er snusfornuftige politikere troendes til å stramme inn på finanspolitikken for å sikre at vi overholder handlingsregelen for bruk av oljeinntekter. Intet er så galt at en idealistisk politiker ikke kan gjøre det verre!