I dag fikk vi nye inflasjonstall som overrasket de fleste analytikere, inklusive undertegnede på nedsiden. Et plutselig og trolig forbigående fall i flyprisene fikk hovedskylda for prognosebommen.
Men selv tror jeg at vi må fokusere på lengre tallserier. Vareprisene var også gjennomgående svært så svake, med nedgang i husholdningsartikler mm. Det ved inngangen til julehandelen.
Allerede i fjor var jeg bekymret for julehandelen, altså 2016-årgangen. Men den voldsomme veksten i kreditt/boligpriser mot slutten av fjoråret gjorde min pessimisme til skamme.
I år derimot er det fare for at pendelen slår tilbake. Nå som boligprisene er fallende i det meste av kongeriket, og folk føler at gjelda de tok for å kjøpe masse fint det siste året er blitt tung å bære, kan julehandelen gå i stå. Varekonsumet neste år kan falle markert.
Her er analysen. Allerede i fjor sommer falt kronekursen til 9,5 mot Euro. Et fall som fikk de fleste analytikere til å oppjustere sine estimater for årets prisvekst. Men selv om kronekursen er enda svakere i høst enn den gang er det ingen inflasjon å se. Undergruppen ‘Importerte varer (uten jordbruksvarer)’ viser ingen prisvekst det siste året.
Merkelig. Ikke sant, når krona er så svak? Noe kan komme på et senere tidspunkt, men i mangel av prisøkninger må marginene ha blitt gruset, enten hos utenlandske produsenter, deres norske importører, eller varehandelens grossist- og detaljistledd.
Og utsiktene for julehandelen, og for neste års varekonsum, er ikke gode nå som boligprisene faller i de fleste norske byer. Trolig får vi en kombinasjon av elendig julehandel, store romjuls- og nyttårsalg, som utløser en konkursbølge i varehandelen på nyåret. Et forløp som sikrer lave varepriser til utpå våren.
Først etter at dagens overkapasitet i varehandelen er stengt ned kan marginene her komme tilbake til normale nivåer.
Som sagt var jeg for pessimistisk på det meste i fjor, men nettopp derfor er det sannsynlig at jeg får rett denne gang. Man starter ikke året med friske kort. Feil metafor!
Tvert imot tegner 2018 seg til å bli et svakt år for varekonsumet nettopp fordi vi har vært igjennom en kredittdrevet opptur i salget av nye boliger, biler, båter, møbler og TV. Gjelda som alt er tuftet på, veier stadig tyngre desto større den blir, nå som verdiene på boliger er fallende.
Gjeldsfinansiert forbruk er mer som en boomerang som er feiende flott der den kastes ut, bare vær obs på at den kommer tilbake. Og da i form av bondeanger, og finansiell konsolidering.
Andre land har vært igjennom det samme før. Forfatteren Michael Lewis har skrevet en hel bok om deres erfaringer, med nettopp, BOOMERANG som tittel. En bok som omhandler hvordan boligprisfall, ledet til nasjonale kriser i mange små pussige europeiske land.
Her hjemme er det imidlertid mer et sektorfenom enn en nasjonal krise vi skal igjennom. Våre oljepenger vaksinerer oss mot nasjonale kriser. Den svake krone begunstiger alle våre importkonkurrerende næringer.
Likevel, dynamikken: fallende boligpriser, dårligere råd, redusert vareforbruk og innstramninger i bankene vil vi få. Ingenting å gjøre med det, annet enn å holde rentene lave og vurdere lettelser i reguleringen av bankenes utlån.