Norges Bank ser lysere på livet, nå ved skolestart

by | 21. September 2017 | Norsk økonomi, Renter og valuta

September er høstens første hele skolemåned. På skolene våre prøver ungene i disse dager å bli med i ulike gjenger. Gli inn overlat. Og jo rarere ungen er, desto mer desperat er han for å virke normal.

Denne uken er det mange sentralbanker i manesjen. De fleste har gjort sitt for å passe inn med dagens konjunkturbilde: En moderat, men synkronisert global vekst, som det meste av verden har glede av. En vekst som dessverre lever i nåde på den flom av billige penger som overskuddsparingen i Nord-Øst Asia og Nord-Europa legger grunnlaget for.

Norges Bank gjør få endringer i de anslag som er til å ta og føle på; 2017 og 2018. Imidlertid er det en grunnleggende mer optimistisk tone i dagens Pengepolitiske Strategi Rapport enn vi har sett i senere tid. En rapport hvor nedsiderisikoer nedtones, og man setter sin lit til at 2019-2020 uansett blir ganske så gode år for norsk økonomi. 2 pst er marsjfarten for økonomien nå for tida. Slik sett passer vi fint inn med de andre økonomiene, nå ved skolestart.

På overflaten er vi dermed også en av gutta, men underliggende har vi unike sårbarheter knyttet til vår gigantiske oljesektor, vårt oljefond på 1000 mrd USD, og en boligsektor som svinger kraftig for tida.

Norges Bank er på linje med de fleste sentralbanker, med forsiktighet i rentesettingen som mantra. Bank of Japan (BOJ) er et interessant unntak. Kanskje ikke lenger et mobbeoffer på sentralbankmøter, men unektelig fortsatt litt rar og pussig, i en gjeng som ønsker å heve rentene.

I solens rike er det tro på at dagens høykonjunktur i en aldrende og skrumpende befolkning vil avleire overkapasitet i mange næringer – til skade for langsiktig økonomisk vekst. I natt hadde BOJ rentemøte, og stadfestet at de hadde som mål å holde 10 års renten nær null i overskuelig fremtid.

Det japanske tankeskjema er ikke helt uten relevans for Norge av i dag. Poenget er at boligbyggingen nå er rekordsterk i Norge, akkurat i det befolkningsveksten svikter. Innvandringen faller og antall fødsler går ned. Fortsetter vi å bygge boliger i uforminsket tempo kan boligmarkedene og norsk økonomi få trøbbel. Boligbyggere får vansker med salget, boligprisene kan falle videre, og privat forbruk kan i siste instans rammes.

Nesten heldigvis har vi i morgentimene i dag fått en regelrett kollaps i igangsettingen av boliger. August-tallene viste en sesongjustert nedgang på 43 pst fra de rekordsterke juli-tallene. Er dette starten på en ny trend vil igangsettingen av boliger falle fra nær 40 000 enheter i årlig rate, til mere normale 25-30 000. En endring i boliginvesteringene på om lag 30 mrd kroner, eller et godt prosentpoeng av BNP i Fastlands-Norge.

Men august var bare én svak måned. Det gjenstår å se om vi har fått et etterlengtet trendbrudd i den galopperende boligbyggingen. Hvem vet?

Jeg følger antall usolgte bruktboliger på daglig basis, og det er litt urovekkende å se at varelageret fortsetter å tikke oppover nå ved skolestart, i hvert fall hvis en bruker antall annonser på Finn.no som sannhetsvitne.

Oslo, som mange antar har altfor mange boliger for salg, er i virkeligheten ganske nær landsgjennomsnittet med 0,6 pst boligannonser i forhold til befolkningen. Agder-fylkene og Rogaland har nær det dobbelte. Men også Sør-Trøndelag (0.9 pst) ligger langt over Oslo.

Utviklingen i boligmarkedene vil styre farten i norsk økonomi med mindre vi får nye sterke vekstimpulser fra utlandet eller fra en ny vår for oljeinvesteringene. To scenarier peker seg ut for meg, begge med et mer pessimistisk resultat enn det Norges Bank nå ser for seg.

A) En kraftig nedgang i selve byggeaktiviteten – i tråd med august-tallene – vil som nevnt dempe BNP-veksten, men vil på den positive siden bidra til å stabilisere boligprisene. Mange husholdninger vil kunne puste lettet ut.

B) Fortsatt høy fart i boligbyggingen, med vedvarende overkapasitet i antall boliger for salg, kan gi betydelig fall i bruktboligprisene – som i sin tur får husholdningene til å bremse forbruket.

Ikke at det blir resesjon av slikt. Men trolig vil den økonomisk veksten avta i tiden fremover, uansett om det er A) eller B) som materialiserer seg.

Vel, de fleste økonomer i høst er nok større optimister enn undertegnede.

Men så er det da også sånn at jeg står i kroken i sjeføkonomenes skolegård, som den litt betuttede guttungen utenfor gjengen hvor alle snakker om renteoppgang. En bokorm som fortaper seg i japanske tegnefilmer og makrohistorier, men selvsikker nok til å tro at jeg får rett til slutt!

Kategorier

Siste innlegg