Spankulerte på Karl Johan i formiddag i strålende solskinn. AAAH, herlig!
Smile måtte jeg gjøre da en politibil kjørte på rødt lys, rett foran meg. En politibil med betjenter som tydeligvis var i like godt humør som meg.
Når standarden for dagen først er satt, tenkte jeg å følge opp med å være litt indiskrét, og referere fra Norges Bank Investment Management sitt symposium i går, hvor en av mine helter, Adam Posen, fra The Peterson Institute, var blant foredragsholderne.
Tror ikke jeg er noen stor blemme, ved å forsøke å referer hans poenger. Uansett, på den solskinnsdag som denne, håper jeg det passerer.
Norges Bank Investment Management er noe vi skal være stolt av. I løpet av én generasjon har NBIMs dyktige ledere bygd opp verdens største Sovereign Wealth Fund, som på en godværsdag som dette, er verd 1000 mrd amerikanske dollar. Flere internasjonale akademiske stjerner var blant foredragsholderne, men jeg interesserte meg først og fremst for nevnte Posen som ofte er i media og som tidligere har vært rådsmedlem i Bank of England. Her kommer en slags versjon av hva han sa, som best jeg husker det, med mine kommentarer innflettet.
Hans innlegg var delt opp i mulige farer for verdensøkonomien i tiden fremover, fordelt under fire overskrifter.
1. Geopolitisk uro
2. Valutakriger
3. Handelskriger
4. Gradvis korrumpering av det politiske system i USA og Storbritannia
Geopolitiske farer var han ikke nevneverdig bekymret for. Selvfølgelig vil et land som Nord-Korea alltid være en trussel for verdensfreden, men denne type farer har vi lært å leve med. Når jeg tenker meg om, har vel heller ikke utsiktene til krig mellom Israel og araberlandene, eller mellom USA og Russland, vært stort lavere enn det er i dag.
Valutakriger, da i betydningen av aggressive devalueringer av et stort land for å opparbeide seg handelsfortrinn, var han heller ikke særlig bekymret for. Han mente det for tida var en stilltiende forståelse mellom de store valutaområdene at man ikke skulle bruke devalueringer som virkemiddel for å øke den økonomiske veksten. Uansett har jo de som normalt klager mest, amerikanerne, fått en svekkelse av sin dollar med om lag 10 pst i år. De kan umulig ha noe å klage på i dag.
Interessant var det også at han viste til at beregninger fra Peterson Institute tyder på at det over en åtteårsperiode maksimalt gikk tapt 5 millioner amerikanske arbeidsplasser som følge av utflytting av fabrikker, eller konkurranse fra lavkostnadsland. Det i et samfunn hvor det tapes 15 millioner arbeidsplasser per år!
Men så var det en herremann ved navn Donald J. Trump. I følge Posen har den amerikanske president vide fullmakter til å begrense import via handelstariffer og forbud. Det er bare å henvise til de riktige paragrafer kan han si opp handelsavtaler og legge på nye tollavgifter. Tiltak som kan utløse en serie med handelshindringer i andre land som skal gjengjelde amerikanske sanksjoner.
Trump kan altså på egenhånd utløse noe som ligner til forveksling på en handelskrig, som det ikke er godt å vite hvor skal ende. Og det er kanskje den største fare for verdensøkonomien denne høst?
Trumps seiersgang har også svekket effektiviteten i den amerikanske statsadministrasjonen. Posen opplever den amerikanske befolkning som mer polarisert enn noen sinne, og tilskrev de senere måneders fall i dollarkursen til at investorer hadde sett det samme. Få forventer i disse dager at det kommer skattereformer av betydning så lenge Trump sitter som president.
På spørsmål fra undertegnede om utviklingen i Storbritannia var ikke Posen nådig mot dem som ville at britene skulle forlate EU. Et direkte brudd med EU ville være en katastrofe. Til forskjell fra situasjonen i Washington har imidlertid den britiske regjering kontroll i sin nasjonalforsamling. Likheten ligger i at både Trumponomics og Brexit er til skade for økonomien.
Håpet ligger i at flere gjør som Det Britiske Arbeiderpartiet (Labour), og snur når det gjelder Brexit. Labour ønsker nå å fremforhandle en avtale hvor britene forblir i EUs indre marked og aksepterer fri flyt av varer, tjenester, kapital og, vanskeligst av alt, mennesker. En slags EØS-avtale.
Men usikkerheten rundt forhandlingene er stor, og det later ikke til at britene unngår en resesjon før forhandlingene er over. Det var hans prognose, når jeg fikk han på to-manns hånd.
Tror ikke jeg blamert meg med disse avsnitt, da det var presse tilstede på gårsdagens møte. Måtte så være fordi jeg ikke refererte alt hundre prosent riktig.
Men leseren får i så fall ha både meg og politiets kjørende konstabler unnskyldt for at vi tar oss friheter- denne solskinnsdagen mot slutten av sommeren.