– Hva skal du med alle disse bøkene, spurte dattera mi meg, en lørdag hvor jeg lå i slåbrokken, henslengt på sofaen, omringet av en haug gamle bøker som jeg av og til gløtter i. Jeg hadde ikke rukket å drikke nok kaffe, så jeg presterte bare å svare: HÆ?
Men altså dette er mitt svar på hvorfor teorier er viktige for deg, spesielt viktige for hvordan du forvalter ditt pund og dine lån, og spesielt viktig nå mot slutten av august i år.
I disse dager rulles det ut sparekampanjer over det ganske land i forkant av innføringen av Aksjesparekonto-løsninger, som skal kunne tilbys fra ulike finansinstitusjoner fra 1. september i år. Eika Gruppen er også med.
Det fine med denne nyvinningen, aksjeparekonto, er at du kan omdisponere midlene du holder strengt avgrenset på denne konto uten å utløse skatt på salgsgevinster. Noe som er spesielt viktig for ungdommen å vite fordi de skal leve lenge, og skatt spart i ung alder kan vokse seg stor som formue før du blir voksen.
Mine gamle bøker har en del å si om hvorfor det er viktig for deg å spare og ikke forbruke. Du trenger ikke være økonom for å forstå at unge folk må være forsiktig med gjeld og betalingsanmerkninger. Ikke minst i det moderne ekteskapsmarkedet.
Men bøkene har altså sitt å komme med. Grunnlaget for moderne økonomisk tenking ble lagt i Alfred Marshalls Principles of Economics.
Dette er likevektsøkonomi hvor det meste kan forstås som resultatet av ulike tilbuds- og etterspørselskurver. Ulikevekter av typen arbeidsledighet, finanskriser, krig og uår kan forstyrre likevektene, men ikke hindre at det over tid lages nye likevekter som gir høyere velferd enn før – bare markedsmekanismer for rå og nye teknologier kommer til.
Keynesianske teorier med sin utforsking av prosessene knyttet til nedgangstider og kriser, var det nye bidrag til økonomisk teori på 1930-tallet. John Maynard Keynes var imidlertid klar på at fremtiden uansett ville gi nye likevekter – før eller senere. TRoss alt, selv 2. verdenskrig ga bare et hakk i kurven for produksjon og sysselsetting.
Så samfunnet går fremover, men du må regne med periodevise kriser. Kriser er midlertidige av natur. Korte er de, hvis man gjør som Keynes anbefalte, og fører effektiv motkonjunkturpolitikk. Lange, hvis myndighetene ikke skulle følge den store mesters oppskrift.
Håndteringen av kriser er viktig for sparepengene dine fordi de korte krisene ikke gir samme tap i aksjer og på utlån som de lange. Tør du stole på at myndighetene handler klokt, og kan rydde opp når økonomien er i ulage, er nedgangstider gyldne kjøpsmuligheter i aksje- og eiendomsmarkedene.
Teoriene som har kommet etter krigen er imidlertid også viktig å få med seg. Viktigheten av diversifisering har mennesker alltid hatt en slags intuitiv forståelse av. Men i moderne tid kan man regne på hvilken gevinst du får av å kjøpe flere typer aktive. Samvariasjonen, korrelasjonen mellom ulike investeringer,viser seg å være viktig.
Sett at du har flere typer investeringer som har samme forventet avkastning. Men er de litt forskjellig av natur, med ulik risiko, er det av verdi å spre investeringene bredt, og ikke putte alt i en kurv, nettopp fordi selv den beste kurv kan velte. Bare de ikke samvarierer perfekt, og går til himmels eller h.. samtidig, tjener man på å eie dem samtidig.
Jo flere investeringer du har med samme ventede avkastning, men med ulik risiko, desto mindre fare har du for at du vil lide, når noe går særskilt galt med én og bare én av dine investeringer.
Svaret gir dermed seg selv: Spar i fond hvis du kan. Ikke sett alt i én, eller noen få, enkeltaksjer.
Slik tenker ekspertene i Oljefondet. Sist jeg så på deres hjemmesider hadde de investert våre statlige pensjonsmidler i omlag 9000 selskaper over hele verden!
Så du bør spare i fond, men hva skal du ha: aksjer eller rentebærende papirer?
En matematisk økonom, John von Neuman, formulerte det slik: Det å eie aksjer er som å være eier av kasinoet, ikke en av dets spillere, som jo på forventningsbasis alltid vil gå med tap. Hvert skuddår kan det komme en storgambler som sprenger kasinoet med sin griseflaks, men ellers tjener eierne litt, dag ut og dag inn.
Men selv det beste kan bukke under, og kanskje kommer det en langvarig krise som rammer alle verdens aksjeselskaper. Atomkrig er ganske usannsynlig i dag, men er aldri utenkelig. Hvor mye risiko bør du ta i en verden hvor virkeligheten av og til overgår fantasien?
Vel, det spørs på din alder. Jo eldre du er, desto vanskeligere er det å gjenvinne det tapte etter et børskrakk eller en langvarig finanskrise. En tommelfingerregel er at å trekke din alder fra hundre. Svaret gir din personlige aksjeandel for dine sparemidler. Unge bør med andre ord, nærmest utelukkende spare i aksjer.
Oppsummert kan en si at økonomisk teori tilsier at økonomiene i verden på lang sikt normalt går fremover, at de som har spredte eierandeler i bedriftene vil tjene på denne fremgangen, såfremt eventuelle kriser er korte. Jo yngre du er, desto større aksjeandel bør du ha.
Dagens ungdom later imidlertid ikke til å ha tatt poenget. Det er bare trist å lese om hvor mye som lånes kortsiktig til høye renter. Hvor mye som ødsles på russefeiring og forbrukslån. Negativ sparing som skader deg selv, og dine fremtidsmuligheter i alle markeder, også ekteskapsmarkedet.
Må prøve å huske denne blogg neste gang jeg blir overrumplet på sofaen en lørdagsmorgen. Dattera mi trenger gode råd. Hun trenger ikke bli rik, men ha sunne sparevaner. Derfor har hun en månedlig spareavtale. Håper hennes venner, og de som hun treffer senere i livet, og måtte bli hennes kjærester, har det samme!