Befolkningsendringer som preger oss alle

Dagens befolkningstall fra SSB er interessant lesning fordi den forteller oss så mye om utviklingen i Norge. Utviklingstrekk som ikke adresseres på noen fullgod måte i årets valgkamp.

Først litt om demografi, hva vi vet om dets virkninger på økonomien, og hva sentralbanker bør frykte. De fleste samfunn, bygder, byer, regioner eller land, som går fra å ha stigende befolkning til det å oppleve stagnasjon, eller befolkningsnedgang, vil merke at den økonomiske veksten faller kraftig tilbake. Der hvor det er befolkningsnedgang er det bare sterk produksjonsvekst per arbeider som kan hindre økonomiske nedgangstider. Investorer tar poenget og kanaliserer folks sparemidler dit det er økonomisk vekst, altså der befolkningen stiger.

Hva dette betyr for inflasjonen og rentene er ekspertene litt uenige om. Selv abonnerer jeg på den skole som sier at det i områder uten befolkningsvekst heller ikke vil være langsiktige inflasjonsforventninger. Her vil det bare henge en allmenn frykt (uansett hva prisveksten pt er) for at fallende eiendomspriser og laber investeringsaktivitet før eller siden gir (lokal eller nasjonal) deflasjon.

Har jeg rett, er både økonomisk vekst, inflasjon og dermed rentenivået, avhengig av befolkningsvekst. Noe som gjør dagens tall svært så interessant lesning for de fleste av oss.

I første halvår i år økte befolkningen i kongeriket med om lag 20 000 mennesker. Ca 60 pst av dette var i fylkene rundt Oslofjorden. Av disse var det bare Østfold, Vestfold, Buskerud og Akershus som opplevde større folkevekst enn innflytting fra utlandet. Alle andre fylker, inklusive selve hovedstaden, var avhengig av innvandring for å kunne øke folketallet sitt.

Det at de fleste fylker er avhengig av ny innvandring for å kunne holde befolkningsvekst, økonomisk bedring og stigende eiendomspriser er ikke mye diskutert i Norge om dagen. Til det er debatten blitt for kompleks, men enkle sjeler som økonomer er, bør notere at uten innvandring så vil mange bygder og byer i Norge sakte og sikkert dø. Der hvor innvandrerne stimler sammen er det vekst.

Det er altså kun fire fylker som har befolkningsvekst eksklusiv innvandring og de er alle rundt Oslo fjorden. Trolig mottar de mange etniske norske som flytter fra hovedstaden. Ikke unaturlig gitt det voldsomme hoppet i Oslo sine boligpriser de siste år.

Selger du en to roms i hovedstaden kan du bruke salgssummen til å kjøpe deg en enebolig i mange av småbyene som omkranser Oslofjorden.

Trolig er det mange som har benyttet seg av tilbudet og flere vil det bli etter hvert som samferdselsårene til Oslo sentrum utvides og forbedres. Høye boligpriser i Oslo er et våre beste distriktspolitiske virkemidler.

For boligbyggerne er også tallene verdt å gruble over. Blir dette trender som setter seg over lengre tid, bør det påvirke både omfanget av boligbyggingen og hva slags boliger som bygges.

Statistisk Sentralbyrå sier at befolkningsveksten er svak. I enkelte deler av Norge er det jo selvfølgelig bekymringsfullt at befolkningen faller, til tross for betydelig innvandring. Selv tror jeg det er en ny normal vi nå ser, men mindre de politiske partier endrer kurs, noe ingen av dem ser ut til å være villige til.

Politikere av alle slag bør kjenne sin besøkelsestid og satse nettopp på på å flytte virksomhet vekk fra Oslofjorden. Sentraliseringen er en prosess som ikke stopper av seg selv. Og enden på visa kan fort bli at det meste av distriktene dreneres for spennende arbeidsoppgaver.

Vi vet hvordan dette ender. Som min gamle professor Finn R. Førsund sa det: Husk, Jan, hele Norges befolkning får plass i rekkehus i hovedstadsområdet.