Om produktivitet, og det som viktigere er

Det absolutt første jeg gjorde etter at jeg var ferdig på Blindernskolen var å hjelpe Professor Finn Førsund skrive en rapport om Produktivitet i Statlig Sektor. En foreløpig rapport, hvis hensikt var å skaffe penger til å skrive flere rapporter. Mitt bidrag til norsk ressurssløsing.

I disse dager dras det i gang en ny produktivitetsdebatt i E24, som sikkert ender opp med gode gamle konklusjoner om sentralisering, nedlegging av småbruk, betydningen av innovasjon og, selvfølgelig, mere penger til å skrive rapporter om produktivitetsvekst.

Om måling av produktivitet
Produktivitet er ikke enkelt å måle. Det er en brøk, og ikke lett å vite hva du bør putte i nevner eller teller.

Ta nevneren, eller innsatsfaktorene. Arbeid, kapital, naturressurser og alle typer miljøverdier kan brukes som mulige innsatsvarer. Ser du bare på arbeidskraft vil virksomheter som bruker mye kapital og virker forstyrrende på miljøet kunne se ut som rene vinnerbransjer, bare fordi du ikke tok hensyn til alle skadevirkningene som måtte oppstå.

I telleren er produktet, det som skapes, gjerne målt i kroner og øre. Men også her kan måleproblemene være store. Alt lar seg ikke måle. Hvordan måler man produksjonen av verdifull stillhet?

Likevel er det noen tiltak man kan enes om, uten å måtte ta til avanserte resonnement. Hvis det da virkelig er så viktig å heve produktiviteten.

Før jeg kommer dit vil jeg bare påpeke at vårt største problem er ikke å øke produktiviteten per arbeider. Nei, det er bare løgn det du lærte om at i det lange løp er det å øke produksjonen per arbeider det viktigste for vår velstand og helse. De viktigste er trolig at mennesker er i aktivitet og ikke passivisert.

Har jeg rett i det, har den økonomiske poltikken siden finanskrisen feilet. Det er færre nordmenn i jobb i dag enn i 2007 skal en tro siste Økonomiske Utsyn fra Statistisk Sentralbyrå.

Alt annet like er det selvfølgelig en fordel å få mest mulig ut av ressursene, men ønsket om høyere produktivitet må settes litt i perspektiv. Jeg har bare noen få poeng. Noen fingre i jorden om du vil.

Det er fint om vi får mere lavproduktive arbeidsplasser
Det å få folk vekk fra trygd, og ut i arbeid, er viktigere nå som nordmenn har opparbeidet seg en høy materiell levestandard, enn det at våre arbeidere blir litt mer produktive per time. Det har med livskvalitet å gjøre.

Ikke skyt meg fordi jeg er liten
Det er også helt greit at folk tar jobber som ikke kaster av seg så mye. I hvert fall hvis alternativet er lediggang. Konkurransen land imellom om å ha høyest gjennomsnittsproduktivitet i befolkningen er litt meningsløs, hvis det leder til fjerning av jobber med dårlig utkomme. Som om forsvarssjefen skjøt de minste soldatene for å få opp gjennomsnittshøyden på de menige.

Noen klimatiltak som reduserer BNP og produktivitet, kan være helt OK
Nordmenn er glad i aktiviteter, men mange av dem kunne gjøres billigere og med mindre CO2 utslipp, enn det vi måtte finne på av i dag. Spesielt det offentlige bør kunne droppe mye av sin kurs- og konferansevirksomhet og heller satse på videokonferanser og bruk av seminarlokaler i kort avstand fra arbeidsplassen. Dette kan bidra til å redusere BNP, og dermed svekke den målte produktiviteten per arbeider i makro, men er egentlig et effektiviseringstiltak som også reduserer klimautslipp.

Driv med ting kunden vil ha
Jeff Bezos har bygd opp AMAZON.com til å bli den vestlige verdens mest verdifulle butikk ved å fokusere på en ting; hva er det kunden vil ha. En av grunnene til at vår produktivitet faller er at det offentlige driver med ting som vi ikke trenger.

Og det er våre satsinger i utlandet jeg tenker på. Satsinger som produktivitetskommisjonen ikke nevner. Mer om det i siste avsnitt.
Norge har siden Fridtjov Nansen sine dager gjort mange gode gjerninger for det internasjonale samfunn, noe også nordmenn har hatt stor glede av. All grunn til å være stolt. Men de øker ikke produksjonen av varer og tjenester som nordmenn kan fortære.

Jeg sier ikke at vi bør droppe u-hjelp og redusere forsvarsforpliktelser, men bedring av produktiviteten i Norge blir det ikke av slike innsatser. Hvilken barnefamilie på Jæren har behov for store byråkratier som overfører penger til utlandet? Hvilken pensjonist har behov for at vi integrere vårt forsvar i USAs ved hjelp av F35 fly, og hvorfor må vi ha store staber på ambassader og konsulater i internettæraen?

Alt dette er kjekt å ha, og jeg er ikke motstander av å drive med slikt. Bare påpeker at disse utgifter reduserer vår produktivitet.

Ikke sentraliser og raser nabolag
Flytt ut av Oslo. Tabell 7,1 i Produktivitetskommisjonens første rapport viser at produktivitetsveksten historisk har vært høyere på bygda enn i byene. Så hvorfor ikke flytte ting ut av hovedstaden?

Vi har en lang tradisjon av å bygge vanvittig dyre praktbygg i Oslo sentrum. Så mange har de blitt at nye milliarder må brukes til å oppgradere vei og bane. Det nye regjeringskvartalet kan bygges langt billigere utenfor bompengeringen enn slik det er planlagt i dag, på Norges dyreste tomt.

Det er bare å flytte på mangt og meget. Mye å spare, og hvem vet, kanskje folk blir mere effektiv av å komme seg ut av sentrumslarmen?

Dagens satsing på at sentralisering, og utbyggingen av Oslo har også sin skjulte kostnader. Piktoreske nabolag i Oslo skal nå jevnes med jorden for å gi plass til høyblokker som den ønskede metropol krever.

Dermed bidrar økt satsing på indre Oslo både til nedgang i produktivitetsveksten, til å utarme distriktene og til å ødelegge idylliske nabolag i hovedstaden.

Outsource det du kan til EU
En kan mene hva man vil om EØS-avtalen, men så lenge vi har den og betaler inn milliarder av kroner til Brussel kunne vi kanskje overlate mer av beslutningene til EU.

Utnytte de muligheter det gir for outsourcing av produksjon av offentlige tjenesteproduksjon. Det norske Storting har ca. 30 ganger så mange folkevalgte per capita som den amerikanske Kongressen har. Kunne vi klart oss med det halve?

Ikke bind bestemor til kjerketårnet

Mange fattige land sliter med å skape nye næringsveier. Finanskrisen sies å påført dem store tilbakeslag. Krisen er litt oppkonstruert all den tid det er mange tilbud å få i Hellas, Tyrkia, Kuba, Thailand og en masse andre land som aktivt satser på helseturisme. Vi bare kvier oss for å sette kundens behov i fokus.

Bonger til skoler kunne gis til de unge, bonger til verdens mange sykehus kunne gis til de syke, og bonger til verdens mylder av aldershjem er hva de gamle behøver.

Husk de offentlige ansatte har også interesser
Mange av de forslag jeg nevner over vil falle de offentlige ansatte tungt for brystet. Mindre spennende og meningsfulle arbeidsoppgaver i utlandet, mer videokonferanser og færre konferansedager. Arbeidsplasser langt vekk fra paradegaten Karl Johan. Mindre å gjøre for norsk helsepersonell, som jo gjerne er ansatt i vår offentlige sektor. En halvering av antallet Stortingsrepresentanter vil knuse mange av de unges drømmer om idealistisk arbeid kloden rundt.

Ikke at du vil finne noe av dette i en offentlig utredning. Tror faktisk vi trenger flere rapporter.