Britenes to helt unødvendige valg, skaper behov for et helt nødvendig nyvalg

Alle gode ting er tre

I fjor valgte et flertall av briter å stemme for utmeldelse av EU, dette til tross for at de står i et sterkere avhengighetsforhold til Kontinental-Europa, enn EUs øvrige 450 millioner innbyggere har til de britiske øyer. Britenes forhandlingsposisjon er da selvfølgelig også i utgangspunktet meget svak.

Dette var en helt unødvendig folkeavstemning som daværende statsminister David Cameron utlyste, slik at et sleivete valgløfte fra valgkampen i 2015 kunne oppfylles.

David Davis som nå leder den britiske forhandlingsdelegasjonen i EU sa på morgenen i dag at hans mandat foran Brexit-forhandlingene var svekket av gårsdagens parlamentsvalg, noe den tidligere finansminister George Osborne sa seg enig i. Osborne gikk så langt som å erklære at ‘nå må hard-Brexit som forhandlingsstrategi være dødfødt’.

Statsminister Theresa May overvurderte sine egne evner som kampanjeleder, da hun erklærte dette fullstendig unødvendige nyvalg til Underhuset i Det Britiske Parlament for om lag syv uker siden. Hun må ta ansvaret for å ha ført landet ut i en parlamentarisk krise i det hun mistet de konservatives rene flertall. Og det rett etter at hun prematurt utløste artikkel 50 i EUs grunnlov. Denne artikkel, som gir en to års tidsramme for å ferdigforhandle og vedta utmeldelse av et medlemsland fra EU.

Nå tikker klokken mot mars 2019, med mindre britene ombestemmer seg, omgjør beslutningen, og velger å fortsette som EU-medlem inntil en ny styringsdyktig britisk regjering kan skipes.

Kanskje er det like greit å trekke seg fra Brexit-forhandlingene først som sist? Det går bare ikke an for Theresa May å vise styrke i forhandlingene med EU etter gårsdagens valgresultat. I dag står statsministeren tilbake som en taper, sterkt svekket som leder av landet, og sitt eget parti. Allerede i natt kom de første krav fra egne partifeller om at hun burde gå av, både som statsminister og partileder.

Hun kan holde ut noen måneder, eller et år, men neppe hele veien til to-års fristen for Brexit-forhandlinger utløper.

Men det er ikke noen andre som er sterke nok til å overta. Det Konservative Partiet er store nok til å hindre at opposisjonen ved Labour kan styre landet effektivt. Dermed står britene i en hengemyr hvor det rett og slett ikke er mulig å styre landet effektivt, med dagens sammensetning av Underhuset. Verken fra høyre- eller fra venstresiden.

Enden på visa må bli at Brexit-forhandlingene utsettes inntil et nytt parlamentsvalg kan holdes. Men det kan ta tid før britene kommer til den erkjennelse at de faktisk må avholde nyvalg.

Denne gang kommer imidlertid nyvalget som en dyd av nødvendighet.