Boligenes verdifulle oaser

Utkast til kronikk i OBOS-bladet ved påsketider

I yngre år sverget jeg på at jeg aldri skulle bo i annet enn leilighet, gjerne høyt oppe i en blokk, med fritt utsyn over hovedstadens funklende lys. Så feil kan man ta. I dag bor jeg i rekkehus, eller enebolig i kjede, det et godt stykke fra bykjernen, med en liten gressflekk jeg ikke kunne vært foruten.

Forandring fryder! Men det er mer enn dette som ligger bak overgangen til blokk til gressflekk, noe de fleste boligeiere bør være seg bevisst på. Når du går på visning, er du naturlig nok mest interessert i selve boligen, dens planløsning og kvaliteter.

Men tenker du deg om, merker du hvor viktig utearealene er. Det høres idiotisk ut å betale over 100 000 per kvadratmeter i en engelsk hageby, som det jo finnes mange av i Norge. Men ikke hvis du vet å verdsette din hageflekk, og naboenes velstelte hager, som jo sprer glede til alle som rusler forbi.

I disse dager er det mye fokus på de tekniske krav til boligene. Billigere må de bygges. Og det er voldsomt press på storbyenes friarealer og grønne lunger fra mange ivrige entrepenører. Jeg undres over hvordan disse boligmiljøene vil eldes. Vil folk få den samme glede av å gå langs gjerdene til morgendagens boliger, som de i dag får ved å spasere i Ullevål Hageby i Oslo?

Arealtettheten er økende i raskt behandlede boligprosjekter for å sikre at Norges økende befolkning skal ha nok boliger å velge blant. Boliger som ikke alltid trenger å være så fancy-schmancy. Men det er samtidig viktig å huske på at grønne lunger er desto viktigere, jo trangere, enklere og mørkere de moderne leiligheter og rekkehus er. Hvis du kjøper deg inn i et nyprosjekt, bruk litt tid på å studere både tomt og nabolag. Får leiligheten lite lys, bør det være et fint uterom i nærheten

Ikke sånn at det trenger å være så voldsomt forseggjort. Selv har jeg ikke en eneste grønn lillefinger, noe blomsterbedene mine bærer preg av. Og takk og pris for at jeg kun har en flekk av gress å stelle. Men det er utrolig digg å kjenne bitte litt gress mellom tærne når jeg går ned fra terrassen en solfylt sommerdag.

I fjor var det store leilighetsåret, med sterk prisoppgang på de minste og mest utleievennlige objekter. Fremover tror jeg folk vil fokusere mer på utearealene, og ønske seg både litt større plass innvendig og litt plass ute. I storbyene er det mange ensomme mennesker. Koselig er det å ta med seg en bok i gårdsrom eller din egen hageflekk. Fint å bli litt avbrutt av en forbipasserende nabo eller en nysgjerrig fugl. En god balkong fortjener faktisk samme kvadratmeterpris som resten av boligen.

Antall kvadratmeter bolig kan gjerne være få, bare uteareal er innbydende. Det er ikke å overdrive å si at du ofte kan legge en million til boligens verdi, hvis hage, terrasse eller gårdsrom er attraktive nok.

Vi må ikke glemme hvordan hagearbeid for borgerskapet oppsto. Den gang i Viktorianske England var det mange besteborgerlige fruer som satt og kjedet vettet av seg si sine fine salonger. Befriende var det å kaste finstasen, trampe ut i en hage og grave fingrene ned i mold og jord.

Det er lov å være litt primal, spa og plante, med skitt under neglene som resultat selv om vi lever i den moderne tid. Kanskje er det til og med nødvendig for å overleve mentalt i vår stressede dataalder?