Vel tilbake fra Haaheim Gaard i vakre Tysnes kommune på Sunnhordland, funderte jeg litt over det moderne Norge. En gammel gård som er blåst liv i av en entusiastisk gjeng. Sjefen sjøl lager det han kaller verdens beste homseøl. Ikke vet jeg om det er en prisvinner, men bra var den!
På kjøkkenet og ved serveringen av hele 20 gourmetretter var det alle folkeslag. Fagfolk fra Brasil, Frankrike, og flere land i Øst-Europa. Alle gjorde sitt til at vårt festmåltid ble en braksuksess. Ikke noe unikt dette her. Utenlandske fagfolk har lenge holdt norske grender og deres mattradisjoner i live. Bygder som ellers ville svunnet hen.
Jeg sitter og leser to nyheter her ved frokostbordet i helgen, en om de amerikanske jobbtallene og en om tragedien i Stockholm, hvor fire mennesker døde etter å ha blitt påkjørt – trolig som følge av en terrorhandling. Begge nyheter er viktige for innvandringsdebatten.
Begge nyheter er viktige for å forstå behovet for en ny innvandringspolitikk i vesten, kall det gjerne en smartere innvandringspolitikk. Ikke mindre innvandring, men en bedre og mer realistisk holdning til våre nye landsmenn og til oss selv og våre egne sedvaner.
De amerikanske jobbtallene er interessante fordi de viser at mulighetene for økonomisk vekst, og dermed for å holde trygder og offentlige tjenestetilbud ved like, er begrenset hvis ikke USA får nye landsmenn. Sysselsettingen økte med halvparten av hva som var ventet (98 000 for måneden), men arbeidsledigheten falt til 4,5 pst. Et nytt bunnivå for denne konjunktursykel.
Og det er her amerikanernes nye strenge politikk spiller inn. Uten innvandring vil USAs yrkesbefolkning begynne å falle fra 2020, i følge ekspertene i investeringsbanken Goldman Sachs. Den økonomiske veksten vil begrenses til hva du får til av økt yrkesdeltagelse og produktivitetsvekst i årene som kommer. Trendveksten i amerikansk økonomi, som i dag anslås til moderate 1,75 pst per år av de samme eksperter, vil gradvis gå ned.
I Vest-Europa er allerede yrkesbefolkningene for nedadgående. Innvandring fra Øst-Europa har i senere år hjulpet økonomiene i vest, men alle land i Øst Europa, inklusive Russland har fallende yrkesbefolkninger. Sett under ett trenger Europa nye landsmenn hvis yrkesbefolkningen skal øke.
Européere må hente sin nye arbeidskraft fra andre kontinenter eller bare akseptere at deres samfunn stagnerer, med fare for at mange grisgrendte strøk sakte men sikkert avfolkes.
Liknende erfaringer som jeg gjorde i Tysnes finner du over hele Norge. Noen syntes at vi ikke bør binde utlendingene til geografiske områder, men det er unektelig slik at mange steder i Norge har usedvanlig stor glede av innvandringen. Mye av distrikts-Norge vil dø ut uten våre nye landsmenn.
Nå er det ikke sikkert at de har tatt riktig man i Stockholm angrepet. Fyren er bare tiltalt. Men det har lenge vært et problem i alle land som har sine asylinstitutter at det ikke alltid er mors beste barn som kommer seg gjennom nåløyet. Og mislykkes asylsøknaden, blir de hengende bak noen gardiner i venners leiligheter eller i en kommunal leilighet til alle ankeinstanser er uttømt. Et uverdig liv i limbo. Som oftest har de jo fint lite å reise tilbake til.
På en eller annen måte må vi få til en smartere innvandringspolitikk enn i dag. Men innvandring må vi ha. En polakk sa til meg engang: En isolert kultur er en døende kultur. Norge har alltid vært preget av å være en integrert del av verdensøkonomien. Innvandringen er bare noe vi må få til.
I den norske debatt legges nær all vekt på at våre nye landsmenn må tilpasse seg norsk kultur, skikk og bruk. Men kanskje vi kan også gjøre ting litt annerledes? Kutt i alkoholbruken til russen er mye debattert nå i oppløpet til 17. mai. En ting er sikkert, jo mindre alkohol, desto lettere er det for ungdom fra kulturer hvor det er lite alkoholbruk, å kunne delta i festlighetene. Mange norske foreldre vil også kunne glede seg over et slikt integrereringstiltak.
Kanskje de norske foreldrene vil anerkjenne redusert alkoholbruk blant de unge som positiv bi-effekt av innvandringen?
Både innvandrerne, og vi andre jobbe, kan sikkert jobbe sammen på en bedre måte enn i dag. Alt kan jo forbedres. Vi har alle noe å tjene på å lære av hverandres kultur. Ta i bruk det vi liker og droppe gamle uvaner når vi ser at andre har funnet bedre løsninger.
Det er påske.
En høytid som oppsto fordi det var død – og liv. Det siste hører også med til en fornuftig innvandringsdebatt. Mye blekk blir spilt når de dødgivende terroranslag kommer til Europa. Mindre oppmerksomhet får det som langt viktigere, sett med en økonoms briller. I Tyskland gjenåpnes nedlagte fødeavdelinger rundt omkring i landet. Ene og alene fordi de syriske flyktninger gir nytt liv til mange små Dorfer og Stadter.
God Påske!