Finansdepartementet la fredag frem sin Perspektivmelding. Et dokument som sier veldig mye om hvor lite nytenking våre eliter tillater seg. Ingen fare for disrupsjon her.
Men først, litt om form: Hvorfor må man skrive så kjedelig om vår spennende fremtid? Fabler om flyvende biler og Terminator-armèer krigende i samfunn som drukner, etter at Grønlandsisen har smeltet, var det ikke i denne melding.
Menneskeskapte føringer for sosial, politisk eller økonomisk atferd styrer våre valg. Innenfor samfunnsvitenskapene defineres disse føringene gjerne som institusjoner i samfunnet. De består i insentiver og pålegg, så vel som begrensninger og forbud. Institusjoner organiserer dermed anvendelsen av ressursene i samfunnet.
Osv, over hele 227 sider. Og uten å nevne spennende ting som; inflasjonsmål, kredittpolitikk og våre eliters insentiver.
Så her er noen alternative idéer, rablet ned nærmest som stikkord.
Eldrebølgen
Ja, vi blir flere gamle og hurra for det. I fremtiden kan store deler av Norges befolkning ha like mange pensjonsår som yrkesaktive. Feste drikke, hoppe i fallskjermer osv. til de er langt over 90.
Hvilket burde lede til et par naturlige spørsmål.
- Bør ikke folk ta et større ansvar for sine liv?
- Skal du kunne ruse deg, hoppe i fallskjerm og være så kriminell du vil, uten at du mister noen rettigheter? Og det til du blir 100?
- Burde ikke helse- og omsorgtjenestene kunne produseres i andre land?
- Hvis du ved sykdom får et bedre tilbud i Hellas enn i Norge hvorfor skulle du ikke kunne reise ut? I dag er de gamle lenket til sin hjemkommune. Like a ball and Chain.
Den ideale fordring: Klimapolitikken, u-hjelp og distriktspolitikk?
Idealisme er fint, men vi må alle lære å akseptere det vi ikke kan påvirke, og heller gjøre noe med det som er i vår makt å forandre. Alle afrikanske byer, uten unntak, har en stor fremtid foran seg. Lite vi kan gjøre med det. Halve Norge står derimot i fare for å dø ut, uten at noe parti, ikke et eneste ett, lover effektive botemidler.
Gjennomsnittstemperaturen på kloden kan umulig påvirkes av nordmenn. Men ingen stiller spørsmålstegn ved pengebruk her. Kanskje vi heller burde bruke mer tid og krefter på å tilpasse oss en skjebne uten Grønlandsis?
Globalisering
Når du er på hytta i påsken, klemt inne i et sofahjørne hos naboen, med to timer Scrabble foran deg, kun forskanset med pappvin og NIDAR sjokoladen som ble til overs fra jul. Da skal du legge ut ordet: faktorprisutjevningsteoremet.
Dette ord som kan få din vert, og hans småord, til å knele, med klynkende rop om NÅDE, NÅDE!
Faktorprisutjevningsteoremet, er en enkel teori som sier at under visse forutsetninger, (det er alltids en hake), så vil prisen på alle mobile innsatsfaktorer ha en tendens til å konvergere i pris.
Derfor blir prisen i Norge, lik den i våre naboland, for:
Arbeidskraftkostnader
Kapital
Mobile varer og tjenester
Hvorfor? Skulle prisene være vesentlig annerledes mellom land hvor fri flyt tillates, ville jo bare innsatsfaktorene flytte seg dit prisene var høyest.
Derfor er det svært liten handlefrihet til å sette våre egne renter, kredittpremier eller avkastningspremier i aksjemarkedene våre.
Inflasjonsmålet er dermed dødt. Faller lønningene i våre naboland må også vi skape deflasjon. Blir det derimot skyhøy inflasjon i det meste av Europa er det egentlig fint lite vi kan gjøre for å hindre galopperende lønnsvekst også her hjemme.
Kredittmarkedene, vil preges av overnevnte forhold. Stilisert kan en si at våre naboland har aldrende befolkninger, høy gjeld og svak konkurranseevne. Utfordringer de skal klare uten et oljefond, men med stor statsgjeld. Derfor blir det vanskelig å se hvordan de svakeste nasjonalstater i Europa kan klare seg uten minimerte renter i den Europeiske Sentralbanken – og det til evig tid.
Les følgende oppsummering av vår fremtid med førerløse og elektriske biler. Tror det er det beste jeg noensinne har kommet over i denne sjangeren.
Det verste med denne Perspektivmelding er at den er taus om det viktigste: Forventninger til prisvekst. Fremtiden blir trolig tendensielt deflatorisk, med bondeanger hos husholdninger som tok på seg altfor mye gjeld i troen på at Norges Bank ville klare å holde inflasjon nær 2,5 pst til evig tid. For høye inflasjonsforventninger i dag blir kilden til den neste finanskrisen – en eller annen gang i fremtiden.
En krise som neppe blir noe bankkrise, hvor økt mislighold fører til store banktap, da vi denne gangen kommer til å gjøre som våre naboland: Holde rentene på minimerte nivåer – og det til evig tid.
Et siste poeng? Forfatterne.
Mange snakker om populisme som noe uhyggelig, som om det er noe galt med de som stemmer Trump, Brexit, Le Pen og her hjemme, uten sammenligning for øvrig, Senterpartiet.
Men alle disse fenomen skyldes jo at tradisjonelle partier har kommet til kort med å løse hverdagslige problemer. De gjør som byråkratene i denne melding: Forteller at vi har problemer, og at du må få det verre, men uten å komme med løsninger som gir håp om en bedre fremtid.
Jeff Bezos leder en av verdens mest innovative og verdifulle bedrifter: Amazon. En bedrift som i teorien skal kunne selge deg det meste du måtte ha behov for. Her er hans mantra:
Put the customer first. Invent. And be patient.
Hva om politikerne bare spurte seg; hva trenger folk og hvordan kan vi få realisert disse goder. Ferdig med det.
Hvorfor foretrekker en nyansatt byråkrat eller Storingsrepresentant seg over globale spørsmål, fremfor å engasjere seg i bruer, skoler, kaninbur og gulrøtter her hjemme?
Gjennomsyrende alle 227 sider er troen på at insentiver er for oss andre. Uføre må få skatteletter til å jobbe, og trygdekutt, CO2 prisen må øke, og bøndene må jobbe hardere. Men eliten?
Jeg har foreslått å føre Stortinget ut av byen. Gjerne tilbake dit den kom fra, Eidsvoll. Hvor den i sin tid ble sendt nettopp for å komme seg vekk fra eliten i Kristiania. Vi må også sørge for at politikere og byråkrater som gjør store ting i distriktene, får seg turer til New York, Paris, London, Buenos Aires, Bali, Tokyo, Kyoto, Cape Town og alle de andre flotte byene som internasjonale konferansedeltagere jevnlig stikker innom. Journalister som interesser seg for Holmlia bør belønnes med turer til Hawaii.
Litt på spøk, men bare litt. Likte du ikke disse ord, er du sikkert ikke alene. De vil ergre de store, men noen små vil de (forhåpentligvis) more. Alternativet til min blogg ligger der: Perspektivmeldingen på 227 sider.