Bølger av eiendomseufori

by | 24. March 2017 | Eiendom, Norsk økonomi

Torsdag morgen var jeg på vei til årets Lillestrømkonferanse. En reise som fikk meg til å gruble. Hjernejogge om vår tids samfunnsutvikling. MMM, vel, først litt om hva jeg opplevde på min vei.

Undertegnede bor på Snarøya, hvor jeg hver morgen entrer 31 bussen med min kaffekopp og dagens lektyre. En grei buss som humper avgårde i retning Oslo. Sitter du på bussen i om lag halvannen time, kommer du til Grorud busstasjon hvor jeg i ungdomsår sto på Gudims Shells stasjon og solgte kioskvarer. En fin jobb var det. Bare gamlinger som meg kaller det fortsatt for Gudims. Nå er det Shell, og kaffekokeren er byttet ut med en maskin som kan lage Caffé latte.

Men altså reisen startet på Snarøya, hvorfra bussen snirkler seg gjennom et Fornebuland som skal reise seg og bli en by på størrelse med Lillehammer. En eller annen gang i fremtiden da alt skal stå ferdig. Leilighetene som her skal bygges blir nok med en snittpris nær hundre tusen kroner per kvadratmeter.

Investeres milliarder, skal det. Boliger, kontorer og kultur.

Allerede ved den gigantiske trafikkmaskinen Lysaker hoppet jeg av bussen, for å karre meg over på Lillestrøm-toget. Men en reportasje i dagens utgave av Kapital rakk jeg å lese på min korte bussreise. Den omhandlet nettopp Lysaker-området. En ny by skal reise seg.

Investeres milliarder, skal det. Boliger, kontorer og kultur.

Toget skyter fart, og snart er vi ved Oslo S. Men forsiden av Finansavisen, med flotte tegninger av det nye Bjørvika, rekker jeg å få med meg før toget stopper. Tegninger av fantastiske boliger, kulturhus og kontorer.

Investeres milliarder, skal det. Boliger, kontorer og kultur.

Blir litt nostalgisk når toget passerer Høybråten hvor jeg vokste opp. Koselig å stoppe ved Lørenskog stasjon. Denne tarm av en kommune hvis identitet i hovedsak består av å være ‘’IKKE-OSLO’’.

Her hvor NRK i sin lagde Sesam Stasjon skal det fremover investeres tungt. Til glede for de som vil nære vær hovedstaden, men altså i ‘’ikke Oslo’’.

Investeres milliarder, skal det. Boliger, kontorer og kultur.

Men ferden ender altså på Lillestrøm hvor en kan gå rett av toget og inn i bykjernen. På andre siden av togskinnene er det splitter-nye kontorer, hoteller, boliger og kulturbygg. Dette er imidlertid bare en begynnelse. Mere skal det bli.

Fremtiden ser lys ut nå som det blir en storkommune med satsinger på undervisningsbygg mm. Lillestrøm blir aldri noen soveby til Oslo.

Nedre Romerike har det siste året vært litt Klondyke for eiendomsutviklere. Tomteverdier har doblet seg over natta, bare du fikk et velvillig kommunestyre til å omregulere fra nærings- til boligformål.

Jeg talte på fjorårets konferanse, den gang en stor suksess, men bare et vorspiel å regne i forhold til årets samling som trakk mer enn 350 deltagere fra fjern og nær. Lillestrømbanken, som har vært gjennom store endringer i senere år, var nå tilbake i storform, med mange deltagere og egen smakfull inspirasjonsfilm å vise.

Og gjett hva de fleste av deltagerne ønsker seg for Lillestrøm?

Ingen premie hvis du tippet hva som kommer: Investeres milliarder, skal det. Boliger, kontorer og kultur.

I hundreårsperspektiv er det garantert slik at vi får bruk for alle disse boligene, kontorene og kulturbyggene. Men alle disse småbyene skal realiseres det neste ti-år. Alle har boligblokker med utsikt over motorveier eller lyskryss. Leilighetene er små, med en liten frokostbalkong for de som er glad i trafikksus. Ikke min idyll. Det kan ikke utelukkes at det finnes nok kjøpere til alle prosjektene, men her bør det telles nøye.

Ja, jeg tar poenget. Lukker du øyene, kan trafikken på E 18 eller E6 høres ut som et fossefall, men det er likevel ikke det samme.

Jeg kan ta feil. I voksen alder er jeg var på at jeg ikke kjenner dagens moter og trender som yngre boligeksperter gjør. Likevel kan jeg ikke annet enn å undres. Summen av Fornebulandet, Lysaker, Bjørvika, Lørenskog og Lillestrøm er flere tusen små luksusleiligheter tilpasset de som vil sitte i sin Arne Jacobsen stol, og drikke Caffé latte mens de ser på Netflix. Deres åpne kjøkkenløsninger er uegnede for de som vil steke bacon og egg for et fotballag.

Da jeg vokste opp, en eller annen gang i forrige årtusen, tog vi toget til Lillestrøm og ruslet gjennom eneboligområder før vi kom til målet vårt: Nebbursvollen Bad. Lillestrøm ligger som en port til Nord-Europas største innenlands delta, med et frodig dyreliv. Og elven Nitelva stryker badets tomter med en kjærlig slynge.

Dette er kvaliteter som jeg håper man klarer å ta vare på. Og ikke bare her. Fornebulandet har sitt fuglereservat, Munningen ved Lysakerelven er vakker, og Bjørvika bygges ved utløpet til Lo-elva.

Mitt favorittinnlegg på årets Lillestrømkonferanse var et par unge eksperter, Anna Cecilie Holand og Pavel Sagen, som var opptatt av Lillestrøms (og Kjellers) unike våtmarkedsområder. Får bare håpe at politikerne og utbyggerne tar deres idéer på alvor. Studentene så for seg et Kjellerområde hvor unike biotoper ble integrert i den nye bybebyggelse.

Og ikke bare her. Det er fint å kunne gå seg en tur langs gress, hager og bekker etter å ha drukket litt for mye Caffé latte. Det nye Norge må ha litt av det gamle i seg.

Kategorier

Siste innlegg