Dårlig nytt fra Trumpistan

by | 06. February 2017 | Internasjonal økonomi

Jeg må gi Trump honnør for å være en genial Twitter-bruker, ved at han kan sette en agenda bare ved å Tweete, men akkurat innholdet i det han kommer med er det ikke lett å bli klok på. Og spesielt de tirader han og hans medarbeidere har mot nære allierte som Mexico, Australia, Japan og Tyskland virker mer bisarre enn fornuftige.

Men enn så lenge er det ikke mye konkrete handlinger vi har sett. Mest utfall og løfter som ikke følges opp av konkrete tiltak, annet enn i to sektorer som er av spesiell interesse for nordmenn: finans og energi. Mer om det senere.

Med slagordet ‘Make America Great Again’ varslet han en ny giv for amerikanske industrianlegg. En slags nostalgisk visjon hvor industrireising er blitt et mål i seg selv. Et mål som blir stadig mer virkelighetsfjernt i en æra preget av robotisering og flytting av produksjonsanlegg mellom ulike lavkostnadsland.

Mange har tapt mye på at industrier flytter produksjonen ut av landet, men det er vanskeligere å se at USA som samfunn taper så mye på det. Det er jo nettopp den velstandsutviklingen i fremvoksende land som har gjort det mulig for amerikanske bedrifter å overleve og utvikle seg. GM hadde i fjor den mest solgte bilmodellen i Kina. Bilene ble ikke laget i USA, men fortjenestene fra det kinesiske bilmarked, nå verdens største, bidrar til vekst og velstand i Detroit. Apple selger likeledes hundrevis av millioner av telefoner, noe som ikke hadde vært mulig uten billig og driftsikker produksjon i Kina, hvor deres leverandører har titusenvis av ingeniører og teknikere som er villige til å jobbe på skift.

Men Kinas rolle som verdens industrielle arnested er i rask endring. I fjor steg lønningene med 8 pst, og det meldes om stadig større knapphet på kvalifisert arbeidskraft. Mange bedrifter flytter derfor sine produksjonsanlegg til andre asiatiske land, hvor det er bedre tilgang på billig, godt utdannet arbeidskraft.

En av Trumps hovedteser er at USAs handelsavtaler har vært til amerikanernes disfavør. Samlet underskudd på handelsbalansen er år om annet omlag 500 milliarder USD, eller 2,5 pst av BNP.

Så hvert år pumper amerikanerne ut 500 mrd USD i nye gjeldsbrev for å finansiere at konsum og investeringer er større enn hva deres løpende inntekter gir rom for. En skulle tru at dette var altfor mye for resten av verden å ta imot, men neida. Etterspørselen er tidvis så stor at verdien av gjeldsbrevene stiger, ved at dollarkursen går opp. Utlendingene er glade og fornøyde med å plassere pengene sine i USA til svært lave renter. Det er da opp til amerikanerne å bruke de lånte midler på fornuftige formål.

Men taper ikke amerikanerne på å sette seg stadig dypere i gjeld?

Ikke nødvendigvis. Hvis lånene, og de importerte varene går til investeringsformål i dag, vil de skape merverdier i morgen. USA blir i et slikt scenario rikere ved at importen hjelper USA bygge opp lønnsom næringsvirksomhet.

Hvis de lånte midlene derimot går til forbruk, ja da stiller selvfølgelig saken seg annerledes. Da blir du fattigere per definisjon. Økt gjeld, men ingen bedring i investeringene. 

Og det er her Trumps politikk trår feil. De siste prognoser fra Kongressens budsjett kontor (The Congressional Budget Office) viser at underskuddene i den offentlige sektor vil stige i kommende år, som en direkte følge av eldrebølgen. Underskudd som ikke går til investeringer, men nettopp til forbruk.

Donald Trumps nye regjeringen ønsker å øke underskuddene ytterligere, både ved å gi skatteletter til allerede rike mennesker, og ved å bruke penger på ting som ikke kaster av seg noe, som mer forsvarsmateriale, og bygging av murer mot nabolandet Mexico. Andre bebudete investeringer, i samferdsel og skoler, ser ut til å ha havnet i glemmeboken.

Forbud mot innreise fra utvalgte land med overveiende muslimske befolkninger kan neppe heller gi økte inntekter. Tvert imot vil det bli færre turister til USA i sommer enn det ellers ville ha vært.

Svaret på utfordringene burde være å satse på mer sparing, mindre budsjettunderskudd og økt eksport, men enn så lenge gjør Trump det motsatte.

En politikk for å ‘’ Make America Poor Again’.

Det er to sektorer som vil kunne få vesentlig lettelser i sine regulative omkostninger. Finans, hvor det både skal bli lettere å ta risiko, og å selge risikofylte produkter til pensjonister, og energinæringene, hvor hensyn til natur og miljø skal nedprioriteres.

De børsnoterte selskapene i disse to sektorene gleder seg over denne utvikling, men om USA langsiktig blir rikere av å slakke på kravene til for rådgivning i finans, og tillater større forurensinger i energisektoren enn før, er mer enn diskutabelt.

 

Kategorier

Siste innlegg