Surfing før syndefloden, en uautorisert blogg fra Eiendomsdagene 2017

by | 21. January 2017 | Norsk økonomi

Januar preges av hektisk reiseaktivitet, og torsdag og fredag var Eikas utskremte makroøkonom på Estate Eiendoms årlige eiendomskonferanse. Den største av sitt slag her til lands. Og denne gang med nordisk tilsnitt.

Veldig spennende og lærerikt for meg å høre mye om markedene i våre naboland, og hvordan både utbyggere i Norge, og investorer fra fjern og nær, vurderer markedet av i dag.

Selv ledet jeg et panel med proffe og reflekterte eksperter, som ga ny informasjon. Mer om det senere.

Men spesielt i denne fasen av konjunkturforløpet hvor det meste går for godt i boligmarkedene, og i mange av markedene for ulike typer næringseiendom, er det fint å ta en fot i bakken med bransjefolk. Stemningen var upåklagelig. Jeg følte meg hensatt til kundekvelder i Stavanger høsten 2013, hvor folk hadde så mye penger at de knapt visste hva de skulle gjøre med dem. Samme ‘det går så det griner’ samtaler var gjengs i baren i Norefjell.

Vi bygger og spekulerer som aldri før. Det i en situasjon hvor det unektelig foregår en del omstilling i det øvrige næringsliv vekk fra den lukrative oljebransjen, til nær sagt hva som helst annet. Men også i en situasjon hvor industriproduksjonen og eksporten av tradisjonelle varer fra Norge, ikke gjør annet enn å falle.

Dagen ble innledet av et kompetent makropanel, som diskuterte utsiktene for de skandinaviske land. Interessant å høre erfaringene fra våre naboland hvor regimet med negative renter ser ut til være ganske så stabilt. Ingen endring  i rentene ventes det nærmeste år, det til tross for normal økonomisk vekst i både Sverige og Danmark.

Etter en gjennomgang av transaksjonsmarkedet i de nordiske land, var tilhørerne klare for å se på hvordan ulike aktører la sine strategier. Svenske og norske eiendomsselskaper var her på scenen i et panel kyndig ledet av Bård Bjølgerud.

Etter at vi hadde vært i gjennom nordisk makro, transaksjoner i markedene og strategier fra viktige aktører, var det min glede å få lede et panel av utviklere. Som alle kunne mer om eiendomsmarkedene enn undertegnede. Ivar Tollefsen ga meg en viktig bit info. Hans selskap hadde sett på Oslo-markedet i januar, og kommet til at prisveksten siden årsskiftet så langt er 1,6 pst. Interessant. Tyder på at vi får det tradisjonelle prishoppet for januar når den offisielle statistikken slippes om et par uker.

Dagen derpå ble innledet av Finansdepartementets ‘brain trust’ Statssekretær Tore Vamraak, som dro igjennom de sentrale utfordringene for norsk økonomi det neste året. Fredag fikk vi også en ny rapport fra Skatteetaten om Airbnb, som tilsier at utleiere må innrapportere sine inntekter fra utleie av boliger. Vanskelig å konkludere hva som blir vedtatt, men så bekymret som statssekretæren uttrykte seg om farene for en ny boligboble i hovedstaden, så må man ta det for gitt at det blir økte skatter på utleie av egen bolig – i en eller annen form.

Deretter kom vi til temaet nordmenn alltid ønsker å høre om; hvordan utlendinger ser på Norge. Eller i denne sammenheng: Hvordan utenlandske eiendomsinvestorer vurderer det norske eiendomsmarkedet. Og de var positive. Mye penger er tydeligvis på vei inn i det norske markedet. Litt uklart om strømmen blir svakere eller sterkere enn den har vært. Men mer blir det.

Anders Buchard, som driver med hotellutvikling, løste en gåte for meg, da han forklarte hvorfor utenlandske hotellkjeder ikke hadde fått innpass i de nordiske land. Utenlandske kjeder er ikke villig til å tegne husleiekontrakt med garantert utbetalinger til gårdsherre, noe de lokale heltene er villige til å gjøre.

Peter Hermanrud avsluttet konferansen med et optimistisk scenario for 2017, bedre vekst og vedvarende lave renter. Et godt år for investorene kan vi håpe på.

Selv satt jeg igjen med to spørsmål da det hele var over.

  • Hvor er distriktenes plass? Eiendomsmarkedene er implisitt definert til å være eiendom i de største byene. og kun det. Investorer ser enda ikke ut til å ha fått øyene opp for mulighetene i norske småbyer. Eller kanskje har de lukket øynene, og gitt opp distriktene?
  • Det andre spørsmål, som jeg tror alle investorer, politikere og sentralbankfolk bør stille seg:

Hva kommer etter byggeboomen?

I Irland, USA og Spania hadde man en byggeboom, som slo inn etter at de fått nedgangstider for vareproduserende næringer.

Etter at Irland og Spania fikk problemer med sin kostnadsmessige konkurranseevne, med tap av industriarbeidsplasser som resultat, satset de tungt på eiendomsutvikling. Det samme kan man si at amerikanerne gjorde etter at NASDAQ-indeksen kollapset i 2001. Lavrentepolitikk og en spekulativ fråde hos banksjefer som ga boliglån, førte markedene frem til en nye høyder. Før det smalt i Florida ved juletider 2005.

I Norge fikk vi oljebremsen i 2014, og industriproduksjonen har falt til det samme nivå vi så ved årsskiftet 2006/2007.

Som de nevnte land før oss, er vi er nå midt inne i en heftig boligboom som ikke ser ut til å ende i år. Men ende vil den. Vi vet bare ikke når, hvordan og hvor ille det blir.

Kategorier

Siste innlegg