Sentraliseringen av flyktningeindustrien

Det er få ting som er så entydig nobelt som det å ta i mot mennesker på flukt. Ofre en skjerv fra vår velstand og dermed hjelpe noen få ofre blant de millioner av mennesker som i dag er på flukt, til å leve litt bedre, litt lengre.

Og nordmenn er rause. Vi tar imot ti-tusenvis av mennesker, og tillater familiegjenforening av adskillig flere. Dette er idealisme i praksis.

Og noen synes debatten bør stoppe der. Ikke dra inn for mange økonomiske aspekter når innvandring diskuteres. Nærmest uetisk er det å gjøre slikt. Disse edle menneskene  kan slutte å lese her.

For det eneste aspekt en økonom kan bidra med til debatten om flyktninger er økonomisk analyse. Alle andre forhold, kan folk uten utdanning mene like mye om som ekspertene.

Uansett, her er jeg spesielt interessert i å belyse én problemstilling.

Hvor skal flyktningene bo?

Stortingsrepresentant Heidi Greni (Sp) er en modig dame. Hun tar til ordet for å bruke flyktningene som aktive redskap for å skape aktivitet i distriktene, fremfor å ha flyktningmottak i byene. Mye fornuft i det, spør du meg.

Saken er den at storbyene og spesielt Oslo holder på å kveles av sine egen vekst. Å øke antall Oslo borgere koster ikke bare nye boliger, men også skoler, kirker, moskéer, veier og bruer. Utgifter til mange milliarder kroner.

Og det er ikke en rønne på et jorde i utkant-Norge som nå skal nedlegges. Det er 20 større anlegg som skal bort. I Hovedstadsområdet skal selvfølgelig tilbudet opprettholdes.

Mye kan spares hvis flyktningene kan sendes på bygda – og bli der. Greni sier noe veldig fornuftig når hun tar til orde for å konsentrere flyktningemottakene i bygder, mange som er truet av fraflytting. Tomme bygninger kan tas i bruk, og velferdstjenester, som helse- skole og politi, som står i fare for å bli nedlagt, kan opprettholdes.

Kanskje bryter jeg en eller annen etisk sperring, men det må være mulig å kombinere nestekjærlighet med snusfornuft. I Norge foregår det nå en storstilt sentralisering av lensmannskontorer, skoletilbud samt tjenestetilbud ved sykehusene. Ved å sende flyktninger dit det er manko på folk, er det større håp om at velferdstilbudene i distriktene kan opprettholdes.

Under Syria-krisen, med storinnrykk av flyktninger til Norge, var det mange hospitser som poppet opp for å tjene en slant. Mye negativ presse har disse mottakene fått. Men det er altså ikke bare disse som nå skal nedlegges. I Grong har man lange tradisjoner og et erfarent mottaksapparat som kan ta i mot flyktninger. Likevel skal denne viktige arbeidsplassen nå legges ned. Oslo prioriteres.

Mye snakk er det i disse dager om nasjonalisme og populisme. Men mye av suksessen til Trump, Brexit og nasjonalister som Marie Le Pen, skyldes at elitene har tabbet seg ut i spørsmål som urbanisering og integrering av innvandrere.

Mange fluer kan slås med et smekk hvis flyktningene sendes dit de blir en kjærkommen tilvekst med sine familier og sin kultur. Innvandrere som kan skape optimisme og liv i bygder hvor motet i dag holder på å svikte.