Det var i en by langt borte, mange år tilbake i tid, at de lokale heltene inviterte norske studenter til avskjedsfest. Vertskapet delte rikelig ut med mat og drikke til de sultne og tørste studenter i vårt følge. Det gikk ikke bedre enn at en stol ble kastet ut gjennom vinduet mitt på natta. Vet ikke hvorfor den brave norske student fikk en slik glimrende idé. Det var nok ikke finregning bak beslutningen.
Han trengte ikke å ha vært der. Trengte ikke å ha drukket så mye, men han ble vel revet med av den gode stemning.
Vi lar oss alle rive med av våre omgivelser. De unge vil jo gjerne kjøpe bolig i de kuleste områdene av byen. Og nettopp fordi de er kule, syntes kommunene at våre nye landsmenn også bør plasseres der. Man må unngå ghettoer, må du vite. Derfor kjøper for eksempel Oslo kommune nå 100 leiligheter på vestkanten av byen. Også politikere og embetsmenn foretrekker å være her.
Og det er nettopp de steder der alle vil være, som spekulanter kaster seg over. Kjøper det de kan komme over av boliger. Prisene er bekymringsfulle høye, vil mange si, og jo høyere de går, desto mer kan de falle. Trolig går dette bra, men noen garanti har vi ikke. Det hele kan ende med et boligbrak, og spektakulære konkurser, nedgangstider og personlige tragedier.
Men du rtenger ikke være der.
Jeg spør alle disse bobleøkonomene, byråkratene og sentralbankfolka, ja hvor er dere da? Hvor bor dere? Kjære boligeksperter som frykter det verste, hvorfor er dere med på ferden? Dere bor jo alle i sentrum av Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim.
Sett at du tror boligmarkedet er farlig, kjære ekspert. Hvorfor selger du ikke? Skulle det falle, hjelper det ikke å ha advart mot boligprisfall på Dagsnytt 18, høsten før.
Og hva med håndverkerne?
– Ja, altså jeg tjente over to millioner koner i året i de gode år, sier rørleggeren Svein i det han møter i skifteretten i 2020. Jeg bare måtte ha en ny Porsche, båt på fjorden og hytte til fjells. Det er ikke min skyld at det gikk galt. Er det fest, så er det fest.
Alle bruker de samme unnskyldningene når de må gå samme vei som vår Svein. – Tidene var gode og alle mine konkurrenter ekspanderte, sier Porsche forhandleren Lorang
– Selvfølgelig ga jeg ukjente mennesker som signerte kjøpekontrakten, en bil til et par millioner på krita. Alle gjorde jo det. Hvordan kunne jeg gjøre annerledes?
Disse ord er ikke ment å være overbærende besserwisserord. Det er bare å påpeke at ingen av oss er lik lærebokas rasjonelle, kalkulerende mennesker. Vi er av kjøtt og blod. Usikre på oss selv, men med mot nok til å ta store avgjørelser på sviktende grunnlag. Alltid sårbare for å bli revet med av frykt og grådighet, i forfatteren Florian Schuis ord.
Det er noe med tidsånden. Dattera mi og meg liker å se eiendomsprogrammer om kvelden. Rett før hun skulle legge seg en kveld, la jeg merke til at vi hadde sittet og sett på ulike eiendomsprogrammer, Programmer som Solgt, Luksusmegleren mm, fra 18.30 til leggetid.
Et tegn i tiden?
Selv spår jeg at boligmarkedet i 2017 vil stige med et 6-7 prosent når en ser landet under ett. På forventningsbasis er ikke det så galt. Unormalt sterkt er det, hvis da forventningene slår til. Men uventede ting kan skje. Og vi er unektelig mer sårbare med dagens prisnivå enn vi var for et par år siden.
Hvis eiendomsmarkedene sprekker, og vi alle går konkurs, er det ikke fordi vi har regnet feil før vi investerte tungt. Vi ble bare revet med av tidsånden. Alle forutsetninger i budsjettene var rosenrøde og den ukjente morgendagen kunne jo ikke bli annerledes enn forventet.
Jeg ynder jo å si at renta ikke kommer opp før sola slokner, og neppe heller da. Og mange tar av på slike spådommer. Men selv om renterisken er minimal, er all annen risiko tilstede. Den er kanskje større enn før, fordi hvis nye nedgangstider kommer, som for eksempel etter en ny varig halvering av oljeprisen, så har ikke myndighetene mye rentekutt å hjelpe til med.
Det verste er imidlertid det ukjente. Hørt om 9/11? Det er kanskje ikke de kjente farene en skal være redd for, men det helt uventede. I amerikansk språkdrakt: The unknown unknowns!
Du trenger ikke ta mye risiko etter at du har mer enn nok til å dekke DINE, og ingen andres, materielle behov for å leve det gode liv. Ok, etter at du reduserer din risikotaging er du ikke lenger med de kule gutta, du blir aldri milliardær og du får de ikke adrenalin-kick, som man kun får når man setter liv og helse på spill ved hjelp av gigantiske veddemål.
Du trenger ikke være der – hvis du er noenlunde fornøyd med det du har. Det beste investeringsråd jeg har hørt er fra en kunderådgiver i Goldman Sachs: Du trenger bare bli rik én gang!
For det er ingen nødvendighet å være med på festen. Skap deg din egen fremtid og flytt på landet. En times kjøring ut av våre store byer Skal du gamble, trenger du ikke ha 14 leiligheter under bygging nær en motorvei. Kan du ikke klare deg med to eller tre?
Kjenn på deg selv. Hva er din største glede? Den første kaffekopp søndag morgen hjemme i en velbrukt slåbrok, er vanskelig å slå, spør du meg. Koster fint lite gjør det.
Og adrenalinkicket, og ekstasen? Ja, der får du bruke fantasien. Prøv å nå ekstase uten store veddemål i boligmarkedene. Er det ikke litt trist hvis dine største øyeblikk i livet er knyttet til boligspekulasjon?