Trumponomics 101: MAKE AMERICA POOR AGAIN

Donald J. Trump kommer inn som regjeringssjef i en litt annerledes økonomisk situasjon enn det analytikere, og kanskje han selv har fått med seg.

Hva verre er, de tre politikkforslag som hittil har fått mest oppmerksomhet:

  • Proteksjonisme
  • Økte finansielle underskudd i offentlig sektor
  • Kaste ut ulovlige innvandrere og nekte nye grupper innreise

,vil neppe bedre USAs økonomiske helse. Heller tvert om.

La oss først ta det tilbudssiden, hva økonomien makter å prestere.

Utgangspunktet for den nye president er at USA er ved, eller nær, full sysselsetting, rett før eldrebølgen slår inn. Den langsiktige økonomiske veksten i USA antas å være nær halvannen prosent i året som trend, eller for et normalår. Og selv det kan være for optimistisk.

Med en vekst på 1,4 pst i BNP for 2016, vil arbeidsledigheten falle fra 5,6 til 4,9 pst i løpet av året. En nedgang som er mer konsistent med en trendvekst på ett stakkarslig prosentpoeng p.a.

Så det er egentlig ikke rom for USA å vokse raskere enn dette, med mindre det kommer reformer for å styrke tilbudssiden. Utdanning, øke arbeidsdeltagelse og/eller øke innvandringen til USA. Poenget er at USA trenger mer, ikke mindre, arbeidskraft for å kunne vokse raskere enn de gjør i dag, til gitt produksjon per arbeider.

Nå er jo et av de viktigste ønsker fra den nye president at innvandringen bør begrenses. Hvis valgløfter om økt utkastelse av fremmede fra USA skulle virkeliggjøres, kan det bli vanskelig for Donald Trumps økonomi å oppnå selv én – halvannen prosent BNP-vekst over tid. Særlig bygningsbransjen og landbruket vil slite med å få tak i folk hvis meksikanerne kastes ut i et større antall enn det vi i dag allerede er vitne til.

Alternativt kunne en tenke seg store infrastrukturinvesteringer der de behøves, i New York, Chicago og California. Alle rike deler av USA, som dessverre for dem er bastioner for demokratene. Lykke til med det.

Men kan ikke amerikanerne produsere en økende andel av det de bruker? Ta grep for å systematisk redusere importandelene i økonomiens ulike sektorer?

Proteksjonisme i form av tollavgifter mot et land, som for eksempel Kina, vil kunne bidra til at fabrikker flyttes fra Kina, men neppe til USA. Det er mange andre land som har høyere kostnader enn Kina, men som likevel er vesentlig billigere enn det USA er.

Det er heller ikke slik at fysiske murer som stenger for eksempel meksikanske arbeidere ute, og industrivarer inne, vil være noen fordel for samfunnets konkurranseevne som helhet. Estimater på ulovlige meksikanere i USA tilsier at antallet har vært for nedadgående siden finanskrisen i 2008. De reiser hjem mer eller mindre frivillig, lei av sin husmannstilværelse i det forjettede land. Og det å bygge ny industri der den gamle ble utkonkurrert, kan neppe være god forretning annet enn om prisene på dets varer blir så høye at andre amerikanske næringer må påføres store og unødige kostnader. Gevinsten for US Steel, blir fort ruinerende kostnader for GM, Ford og Chrysler.

Det å bruke mere penger, enten til skatteletter eller til økte infrastrukturinvesteringer, har også sine negative sider ved at rentene kan stige og byggekostnader øke. Private investeringer fortrenges.

Hvis skatteletter/offentlige investeringer skal øke et BNP som er nær det maksimale, og ikke ta ressurser fra privat sektor, må handelsbalansen forverres. En ganske så sikker prognose, med mindre proteksjonismen blir for omfattende.

En forverring som blir dyrere desto flere handelshindre for importen som regjeringen vedtar.

Mange bankøkonomer applauderer at de offentlige finanser svekkes på denne måten, men USAs finansielle stilling er langt skjørere enn den var før.

I dag er statsgjelden på 108 pst av BNP, det dobbelte av hva den var i 1980. Implisitte pensjonsforpliktelser er ikke hensyntatt her. Staten sliter også med allerede gigantiske underskudd , minus 4 pst av BNP per år. Av dette er om lag halvparten netto renteutgifter. Dobler du rentene vil alt annet like underskuddet øke til 6 pst av BNP. Utover det kommer da svekkelsen som lavere skatter og økte utgifter eventuelt vil medføre.

Et statsfinansielt underskudd som uansett ville ha økt i årene som kommer, bare fordi eldrebølgen nå skyter fart.

Idiotisk ikke sant?

Men det er mer. Landets næringsstruktur vil selvfølgelig lide, med skade for USA langsiktige økonomiske utvikling. Eksperter fra hele verden anbefaler Kina å legge mindre vekt på tungindustri fordi det er så liten verdi i denne bransjen, og heller satse på høyteknologiske næringer. Gjerne innenfor fornybar energiproduksjon. Amerikanerne ønsker nå å gå motsatt vei.

Her er det mye som ligner på britenes valg ved Brexit. Kaste hardt arbeidende innvandrere ut av landet i håp om at noen briter kan ta deres arbeid. Sats på reindustrialisering i alle de gamle industribyer som har fått det tøft i globaliserings tidsalder, og bygge ned de svært så lukrative finansielle tjenesteveiene i London.

Men det er en uhyre viktig forskjell mellom Brexit og Trumps valgseier. Det kan godt være at den nye president blir pragmatisk, og legger de fleste av sine valgløfter til side.  Mens britenes utmeldelse av EU ser ut til å være ugjenkallelig, kan Trump når som helst skrote sine egne løfter. I så måte er det ikke godt å vite hva som faktisk blir vedtatt i USA.

Men skulle han velge å destabilisere amerikansk økonomi ved hjelp av radikale inngrep kan kredittmarkedene få store problemer. Trumps verbale angrep på NATO kan gi kredittproblemer og aksjekrakk i Øst-Europa. Angrep på WTO kan gi det samme i Asia. Underliggende er det nå et trykk på for høyere USD renter. En renteoppgang som vil slå hardt i forgjelde stater i Latin-Amerika, Afrika og Asia.

Det er i sum ikke sikkert at økte amerikanske budsjettunderskudd vil øke USAs BNP, hvis importveksten skulle bli sterkere enn økningen i samlet innenlands etterspørsel. Det er heller ikke sikkert at verdens BNP vil vokse raskere, hvis konsum og investeringer i andre land faller mer enn deres eksport til USA stiger.

Analysen overfor gjelder bare førstehåndsvirkninger. Hvem vet hvordan Trumps seier kan smitte over på andre lands valg. Og hvem vet hvordan andre land svarer på amerikansk proteksjonisme.

Dette var bare første analyse. Trumponomics 101.