Trodde aldri jeg skulle oppleve en norsk proff bli verdensmester i boksing på norsk jord. Hatten av for The Lady!
I valutamarkedet går det en tilsvarende tøff kamp. En kamp som jeg håpet at vi ikke skulle se på norsk jord. Kampen om krona. Det er eim av 2002 i luften. Den gang gikk krona 18 pst fra det svakeste til den toppet ut, og Norges Bank kapitulerte med rentekutt. Nå er vi halvveis.
Også denne gang er det bare et spørsmål om tid før Norges Bank må gi seg.
Kampen startet egentlig ved inngangen til året, da vi hadde en historisk svak kronekurs, som hjalp mang en norsk bedrift, overleve og utvide. Den svake krona skulle være Norges Banks viktigste bidrag til omstilling av norsk næringsliv. Vekk fra den en gang så profitable, men nå kriserammede, oljebransje, til nær sagt hva som helst annet. En jobb Norges Bank gjorde riktig bra.
Første runde mot valutaspekulantene gikk da også veien for Øystein Olsen og hans tropper. ‘’Winter is coming’’ var temaet til Årstalen som holdes i februar. Krona holdt seg svak
1. runde gikk til Olsen
Ved rentemøtet i mars ble folio-renten kuttet. Og nye kutt ble varslet – en eller annen gang senere i år. Det eneste som var usikkert var hvor mange nye slag, eller rentekutt, sentralbanken ville slå spekulantene med. Og når de måtte komme. Krona holdt seg fortsatt svak, og tilfredse sentralbankfolk kunne ta en velfortjent påskeferie.
2. runde til Olsen
Men så endret sentralbanken strategien av grunner jeg ikke helt forstår. Ingen endring i renten og en langt mer avslappet sentralbanksjef. Våren var i anmarsj.
Hvorfor så spak? Hvor ble det av ‘Winter is coming’ og den mange-årige omstillingskamp vi hadde foran oss?
Akkurat hvorfor Norges Bank valgte en strategi lik det som i boksing kalles ‘ Rope a dope’ hvor boksere som leder klart, lener seg mot tauverket i håp om at motstanderen skal slite seg ut, aner jeg ikke. Tross alt, ingen trodde da at Norge skulle få noe nær en normal BNP- vekst. Og kredittveksten var uhyre svak. En negativ trend som bare forsterkes måned for måned. Skal en tro kredittallene fra Statistisk Sentralbyrå, er kredittveksten til fastlandets ikke-finansielle foretak nå nær null!
Spekulantene ante et væromslag. Valutamarkedene skiftet ham denne vår, med en vending opp for de fleste råvarevalutaer. Selv etter siste rekyl i krona, klarer vi ikke holde følge med den russiske Ruble. Bevegelsene mot kanadiske og australske dollar er små. Alle har de steget mot Euro i år.
3. runde til valutaspekulantene
Men det var ved juni-møtet at kampen for alvor snudde. Oljeprisen var på vei opp, risikoappetitten globalt var stigende. Og spekulantene hadde fått øyene opp for at det kunne gå mot seier.
Da spenningen var som størst, valgte sentralbanken å nøle. Og er det noe du ikke bør gjøre i en boksering er det å stoppe, klø deg i øret og forsøke å slå av en prat med motstanderen. Her er forsøket på å bryte opp kampen, ord som ga meg bange anelser:
Når styringsrenten nærmer seg en nedre grense, øker også usikkerheten om virkningen av pengepolitikken.
Kloke ord, som gjør seg godt i et seminar, men ikke noe du bør prøve deg på når det kamp på tørre never.
- Du, Mr Market, vi kan kanskje slutte å slå hverandre. Can’t we all be friends?
Leseren skjønner at jeg trekker det litt langt. Embetsverket og de ansatte i Norges Bank vil blånekte på at vi er i en kamp for livet. Og delvis har de rett. Dette er ikke en kamp for helse og sikkerhet, men det er avgjørende runder for arbeidsplasser i vårt konkurranseutsatte næringsliv.
Egentlig er det dette som problemet, noe jeg skrevet, talt om og stønnet over i hele år. Kampen om krona er her, den er knalltøff, og vi må kjempe med alt vi har. Endre skattesystem, bruk av oljepenger, distriktspolitikk, mottak av flyktninger og selvfølgelig renta!
Og da reformviljen mangler, hviler det en enorm byrde på rentevåpenet.
Dagen etter Norges Banks rentemøte, på selveste St. Hans Aften, stemte britene for å forlate EU. Spekulantene hadde griseflaks. Pundet startet sitt dramatiske fall, som neppe er slutt med det første. Et pundfall som både påvirket Euro-rentene negativt, og som reduserte Norges Banks handlefrihet.
Ser en juni under ett, er denne bokserdommerens poenggiving klar:
4. Runde til spekulantene
Men det var forrige ukes rentemøte som endret kampen. Stillingen var 2-2 og vi hadde fortsatt klart å ta vare på det meste av kronesvekkelsen vi hadde bygd opp, frem til i år. En krone mot Euro på 9,30 gir mindre stimuli enn de 9,6 vi hadde ved årets begynnelse, men fortsatt var krona historisk svak.
Og 5. runde ble dramatisk. Septembermøtet til Norges Bank endret alt – til spekulantenes favør.
Ikke bare valgte de å holde rentene uendret, men deres rentebaner ble tatt til inntekt for at det var fornuftig av spekulanter å holde nær halvannen prosent i renteforskjell mellom Frankfurt og Oslo.
Hva betyr dette for valutaen? Rent matematisk blir det å investere i norske kroner med en valutakurs på EUR/NOK = 9,3 en lønnsom investering så fremt den ikke svekker seg til i 10-blank om fem år, 22. september 2026. De akkumulerte renteutbetalingene dekker periodens valutakurstap.
Det er et veddemål jeg også ville tatt.
Så er det ikke bare å kutte en kvarting denne uka, og slå tilbake?
Nei, det er ikke så enkelt. I sin siste Pengepolitiske Strategirapport tegner Norges Bank et langt mer optimistisk scenario for norsk økonomi fremover, enn de konsensusanslag som Bloomberg samler inn. Norges Bank er med andre ord langt mer optimistiske når det gjelder norsk økonomi enn de fleste andre prognosegivere er.
Det blir litt som å bokse med kjaken stikkende ut over hanskene. Er du valutamarkedets Muhammed Ali går det kanskje greit, men ikke noe å anbefale for oss andre.
Jeg vet ikke om Øystein Olsen gikk i dørken av de slag krona fikk på fredag. Men for norsk økonomi er dette blodig alvor. Normale fortjenestemarginer forsvinner raskt ved de store kronestyrkingene vi nå ser. Og videre later den til å gå.
Sett at du tror krona er på dagens nivå (8,97) om fem år. Da vil renteforskjellen kompensere for valutakursendringer helt ned til kostpris på 8,4. Holder Norges Bank en renteforskjell på dagens nivå, er det med andre ord ingen ting i veien for at vi ser 8,5 ved årsskiftet.
Skal vi ha håp om å stabilisere krona, er det vanskelig a forstå annet enn at den norske renteforskjellen til utlandet må ned. Og hvis Norges Bank skulle velge å tviholde på sine optimistanslag, ja, da må de mye ned.
Nå kunne Euro-landene ha hjulpet oss ved å heve rentene, men det er vel så sannsynlig at neste trekk er å redusere rentene ytterligere.
6. runde er det vi har foran oss nå i oktober. Her må sentralbanken være rask på beina
Skal vi tippe hvordan runden går? Norges Bank knekker ved at vi når 8,8 mot Euro i kommende uker, og kutter da foliorenten med en kvarting ved sitt rentemøte i slutten av denne måned. Ikke at det vil hjelpe så mye.
‘’Dance like a butterfly , sting like a bee’’, var slagordet til Ali. Poenget er at vår sentralbank må gjøre noe uventet. Ellers må vi basere oss på en fremtid hvor norsk næringsliv får grisebank av den sterke krona. En kronekurs som ofte går langt, og lenge, før den snur.
Oktober kuttet blir nok ikke det siste.