Lørdag hadde Aftenposten en meget velskrevet artikkel om boligutfordringene de unge står overfor i hovedstadsområdet. Boligene er blitt dyrere enn de var før, og tilgangen til lånemarkedet er vanskelig for de unge som ikke har arvet betydelig beløp og som kun har én normalinntekt å rutte med.
Debatten bør reises om fordelingen av boliger i byen. La oss dele befolkningen inn i fem deler.
De statsansatte,
Flyktningene
Spekulantene
Unge enslige med normale inntekter
Den store grå masse
Poenget er at hvis befolkningen samlet vokser mer enn tilbudet av nye boliger, så må rent matematisk en av gruppene vike. Priser og forskrifter er bare måten så skjer. Metodene som brukes for å fjerne kundegrupper.
De statsansatte og spesielt institusjoner som Stortinget, Riksmuséer, Norges Bank, Finanstilsynet kan i vår digitale tid være hvor som helst i Norge. Men i praksis havner alt innenfor bompengeringen til Oslo.
Mye kan flyttes. Ta Stortinget som eksempel. Vi flyr inn Stortingsrepresentanter til vår travleste flyplass, kjører dem i rushtid til og fra flyplassen, før de havner på sin arbeidsplass på kanskje Norges dyreste tomt. Det de gjør, utover saksbehandling og votering er å kjempe om velgernes gunst. En kamp lik en idrettsgren som kan gforegå hvor som helst i Norge. Hvis valget ditt står mellom Venstre og SV, spiller det liten rolle for deg hvor de debatterer, bare debatten er god nok til at du får hjelp i å velge den ene fremfor den andre. To lag som kan møtestil dyst, hvor som helst i Norge.
Flytningene er likeledes en gruppe som går foran alle andre når de skal bosettes. Også de kan være hvor som helst i kongeriket.
Da blir det tungt å nå opp for studenter og enslige, noe spekulantene vet utmerket godt. Investorer ser at vi som samfunn lager et regime med nær evig mangel på boliger i Oslo. Noe av det tryggeste du i dag kan gjøre som langsiktig investor er å kjøpe opp småleiligheter i sentrum av Oslo.
Og de enslige får ingen hjelp fra det offentlige. Tvert imot jobbes det iherdig for at de må hoste opp mer egenkapital ved boligkjøp, mens alle andre grupper går fri. Nå kommer det nye reguleringer som vil tvinge fattige i armene på dyre forbrukslånsbanker og et uregulert gråmarked. Norge er landet som kaster sin beste ungdom til ulvene. Ikke rart at fødselstallene faller.
For å bøte på boligmangelen er det lagt opp til store infrastrukturinvesteringer, men de klarer neppe å holde tritt med befolkningsøkning i hovedstadsområdet. Derfor blir køene inn til byen vanskeligere år om annet. Nok et argument for å kjøpe en liten sentrumsleilighet. Denne gang til pendlerformål.
Kampen mellom de fire overnevnte grupper gir stigende boligpriser med mindre man får gjort noe med den grå masse som eier og bor i det overveldende flertall av boliger. Men det skal kraftig prisoppgang til for å få folk til å flytte ut av byen og forlate, familie, naboer og venner.
Derfor er det stadig mer aktuelt å ekspropriere og regulere om større deler av byen til boligformål. Et makabert tiltak er å rasere eldgamle kultiverte boområder på Nedre Grefsen og ved Smestadkrysset. Oslos politikere kan gjøre den amerikanske generalens ord til sine. Etter at hans tropper hadde utslettet en landsby under Vietnamkrigen sa han de bevingede ord: For å redde byen måtte vi ødelegge den!