Hva gjør du når rentene blir negative?, spurte jeg en eldre dame i Arendal sentrum.
– VEKK VEKK, vik unna din fande! skrek hun.
– Politi, Politi !
Men jeg ga ikke opp.
Spurte en liten pjokk med trehjulssykkel:
– OG DU; HVA HAR DU TENKT Å GJØRE NÅR RENTENE BLIR NEGATIVE?
– Mamma, mamma denne mannen gir negative renter! UUUUHUUUH
Men jeg ga ikke opp.
I går var jeg altså i Arendal sentrum hvor jeg traff mange på min vei. Litt som en svovelpredikant fra tidligere år, hyttet jeg med neven til de jeg traff og ropte
‘’ Vend om, vend om – de negative renter er på vei’’.
Hvilket dessverre ikke gjorde noe inntrykk på de blaserte tilreisende. Her var det mer enn nok folk som ropte ut de underligste erklæringer . Offentlige ansatte av alle slag, mediefolk, interesseorganisasjoner og ja, også oss bankfolk var til stede i denne perle av en by, for å møtes og diskutere Norges fremtid.
Toppolitikere, tilsynsmyndigheter og næringslivsfolk i stygg forening. For det er noe gærnt med de fleste av arrangementene jeg var på. Alle ba om at politikerne skulle gjøre noe. Helst for et eller annet tiltak de selv kunne dra fordel av.
Og jeg var ikke noe bedre, der jeg ivret for at den vedtatte finansskatten burde fjernes. En skatt som vil ramme bankenes utlåns- og rådgivningsvirksomhet akkurat når næringslivet trenger det som mest.
Men som makromann, blir jeg litt sliten av de individuelle kravene. Barnelærdommen fra Blindernskolen er jo at virkemidler bør være generelle av natur, slik at alle, også de som ikke sender representanter til konferanser, kan ha glede av stimuli.
Men tiltak av typen ”kutt i MVA” eller ”redusert arbeidsgiveravgift” er det ingen som ivrer for. Det blir for dyrt, og pengene spres for bredt til at noen særinteresser kan kjempe for dem.
På en dag hvor norsk næringslivs ved og vel diskuteres, er de fleste opptatt av små lettelser og satsinger som skal begunstige akkurat deres prosjekt, ikke de langsiktige rammebetingelsene.
Men finnes det ikke noe virkemiddel alle burde være enig om er en brillefin idé? Et virkemiddel som:
– Styrker industriens konkurranseevne ved at presset på krona reduseres
– Bidrar til en jevnere inntektsfordeling ved at gjeldsofre får rentekutt, mens rentenister lider
– Reduserer bankenes fortjeneste slik at det ikke blir nødvendig med noen finansskatt
– Gjør nyinvesteringer (i alt) billigere også til nye energibesparende løsninger
– Bidrar til å minske behovet for formuesskatt
– Reduserer behovet for nye skatteøkninger
Jo, ett tiltak eksisterer: Hurra!
Og hva er så denne mirakelkur? En flaske JIF?
Nei, negative renter så klart!
Og det er et virkemiddel vi IKKE trenger å bruke offentlige midler på. Tvert imot. Allerede i dag, uten at vår sentralbank gjør noe som helst, kan vi utnytte at det meste av Europa har negative renter.
Gitt at våre naboland har negative renter kan Arbeiderpartiet bare foreslå å legge ut statsobligasjoner i SEK, DKK, EUR og CHF. Legger den norske stat ut om lag 1000 mrd kroner i slike lån, vil staten kunne tjene 5-10 mrd NOK i året så lenge æraen med negative renter varer.
Og ikke er jeg interessert i å diskutere om denne tid, denne æra, måtte komme. Bare når så skjer.
Gitt at våre naboland har negative renter er det egentlig bare et tidsspørsmål før jorden, månen og sola står slikt til i verdipapirmarkedene at også vi påtvinges et regime hvor Norges Banks foliorente blir liggende i negativ lende.
Det var faktisk dette jeg savnet i Arendal: En debatt om hva vi gjør når Norge en eller annen gang i fremtiden tvinges til å innføre negative renter. Både skattesystem og finansreguleringer vil måtte tilpasses en slik pan-europeisk virkelighet, hvis den skulle ramme også oss. Og nei, det er ingen tragedie, noe overnevnte punkter burde illustrere.
Selv om du ikke tror et slikt scenario har spesielt høy verdi, er det beste å være godt forberedt på det jeg tipper er helt uunngåelig.