Når også norske bedrifter rammes av Europas bankproblemer

Utlendinger låner mindre til Fastlands-Norge.

Ikke at du blir direkte sjokkert, men norske bedrifter øker ikke sin opplåning på samme måte som før. Og det skyldes ikke bare bedriftenes låneetterspørsel.

I et markert omslag fra denne tid i fjor, er det nå svak nedgang i kreditteksponeringen utenlandske banker har mot norsk fastlands-økonomi. En eksponering som nesten i sin helhet går mot bedriftene i Fastlands-Norge.

Det vil bli verre. Gitt den sterke veksten i låneetterspørsel høsten 2015, er det dessuten all grunn til å tro at utlendingenes samlede utlån vil falle mer markert i månedene frem mot jul. Lånen av i fjor er lån som banker i Euro-landene gjerne ser nedbetalt.

Du vil ikke ferske disse trender hvis du bare ser på den tradisjonelle kredittindikator K2, som tar for seg ikke-finansielle foretaks lån i norske finansinstitusjoner. Disse lånene vokste i følge K2 med 40 mrd kroner, eller med 2,6 pst i året til mai.

Men i den utvidede K3-indikatoren, kan vi lese at det er en marginal nedgang i lånemengdene fra utlandet til fastlandsøkonomien i samme periode ( -100 millioner kroner).

Samlet er neppe låneveksten for ikke-finansielle foretak i Fastlands-Norge mer enn 2 pst det siste året (mai-mai).

Og verre vil det bli, da det som nevnt var en ganske sterk kredittgiving fra utlandet til Fastlands-Norge i fjor høst. En vekst som vi ikke har sett snurten av i år. Utover høsten i år vil den samlede kredittmengde til ikke-finansielle foretak trolig vise klart negative 12-måneders vekstrater.

Hva kan årsaken til årets svake kredittilbud fra utlandet være?

Vel, noe kan jo skyldes at norsk økonomi knapt nok viser vekst i disse dager. Etterspørselen etter lån i gamle pottit vokser ikke all verden. Men viktigere for det sterke omslaget i utlendingers utlånsvilje, er det at europeiske bankaksjer i år har fått hard nedfart på børsene, og at banksjefene prøver å husholde bedre med kapitalen enn før, ved å slanke sine balanser der de kan. Og i Norge kan Europeerne faktisk kutte sine eksponeringer.

Norge, som jo alltid har vært en syklisk økonomi, ser med utenlandske briller heller neppe like bra ut nå som den gjorde på denne tid i fjor.

Nedgang i kredittmengdene fra utlandet til Fastlands-Norge kan trolig også hjelpe oss å forstå hvorfor kronekursen ikke har steget mer enn fem pst så langt i år. Nedgang i bankkreditter fra ulandet har trolig mer enn oppveid utlendingers kjøp av eiendom og andre direkte investeringer i fastlandet.

Det er flere enn meg som venter at krona vår vil appresiere utover høsten. Men det blir neppe noen sterk kursoppgang før europeiske bankers risikovilje øker.

For norske myndigheter er det verdt å merke seg at norsk næringsliv blir stadig mer avhengig av norske banker, når kredittveksten fra utlandet nå uteblir. En ny norsk finansskatt fra årsskiftet av vil redusere norske bankers evne til å fylle utlendingenes sko.

Eller sagt på en annen måte: Norges Bank må ønske seg en høyere K2-vekst enn sentralbanken gjorde da også utlendingene økte sine lån til norske bedrifter.

Og sentralbanken må se at en økt finansskatt må motes med lempelser, enten i form av redusert motsyklisk buffer eller ved ekstraordinære rentekutt.

Den svake kredittveksten i høst er også et faretegn for konjunkturene neste år. Kredittmål er såkalte ledende indikatorer, hvor svake tall i høst er illevarslende for investeringer og konsum neste år.

Med en samlet kredittvekst til Fastlands-Norge (fra både innenlandske- og utenlandske kredittkilder) på bare 4,4 pst i året til mai, er det økende fare for resesjon i Norge i 2017.

Og ikke bare er 4,4 pst den laveste vekstrate siden juni 2010, men den vil også trolig falle videre når høstmørket faller på.