Litt moro med den ulykksalige finansskatten

by | 22. August 2016 | Norsk økonomi

Ok, så er det vanskelig å bli mere inhabil enn undertegnede, når jeg skriver disse linjer om den vedtatte, men ikke implementerte finansskatt. Men selv inhabile økonomer må få lov å bringe til torgs saklige poenger, som politikerne bør være klar over.

Signalene jeg får med meg tyder på at man ønsker å skattlegge bankene ved å innføre en økt arbeidsgiveravgift for banker. Idéen er at banktjenester bør på skattes ekstra på en eller annen måte, gitt at det er vanskelig å kreve MVA av banktjenester. Økt arbeidsgiveravgift er det valgte instrument.

En fin sak for finansministeren, da man får inn om lag 3,5 mrd kroner per år i ekstra inntekter, uten at store velgergrupper blir forbanna.

Men en arbeidsgiveravgift i bankene vil forsterke noen utviklingstrekk som er skadelig for småbedriftene.

I banker av i dag pågår det en storstilt omorganisering i retning av å digitalisere mest mulig av produksjonen. Mye av denne digitaliseringen tar sikte på å gi kundene et bedre og billigere tjenestetilbud. Men det kan også føre til at arbeidsintensive prosesser som lånesøknader til småbedrifter, gründere og enkeltmannsforetak nedprioriteres. Og økt skattelegging av det å bruke mennesker vil øke kostnadene for de banker som ønsker å hjelpe næringslivets knoppskyting.

Finansskatten er i realiteten en aktivitetsskatt. En skatt som vil redusere bankenes aktiviteter, og spesielt de som rettes mot småbedriftene.

Når jeg treffer byråkrater som arbeider med finansnæringen, pleier jeg å be om et par minutter til å forklare hvorfor det er så personalkrevende å hjelpe småbedrifter.

Suksesser i næringslivet avhenger av menneskene, vel så mye som av prosjekterte kvaliteter, eller panteverdier. Det er bedre å ha en god leder med en dårlig idé, enn en dårlig leder med et briljant konsept. Og nystartede virksomheter har som regel skralt med egenkapital. Derfor er dette en høyrisikosport for bankene. Og husk, det er ikke mulig å ta pant i lederen.

Om det er vanskelig og tidkrevende å skille klinten fra hveten når det gjelder lederemner, er det mye, mye verre å skulle hjelpe bedrifter som havner i havsnød. Ved fare for konkurs blir banken ofte den svake part som alle søker trøst og penger hos. Å få ryddet opp i et havarert prosjekt kan ta flere år. Et arbeid som altså nå også skal skattlegges ekstra hardt.

Den nye finansskatt vil medføre at bankene må nedprioritere det å gi småbedrifter et godt tjenestetilbud. Et tjenestetilbud som allerede er svinnende. Storbanker og spesielt utlendingene ser ut til å ha nedprioritert satsing på mindre næringsliv utenfor de største av byene våre.

Nye aktører i bankmarkedet vil heller ikke ha noe med arbeidskrevende småbedrifter å gjøre. De nye banker retter sin oppmerksomhet i hovedsak mot husholdningene via digitale kanaler.

Finansskatten kommer i en tid da inntjening i banker er under press, og hvor børseksperter er ganske så pessimistiske på deres fremtidige evne til øke sin inntjening. Med ekstremt billige bankaksjer er det egentlig ikke rasjonelt for bankene å øke sine utlån. Aksjonærene er bedre tjent med at bankene innskrenker sine utlån, gitt at pris/bok er så lave at det ikke lønner seg å ekspandere lånebøkene. Et lønnsomhetsproblem som forsterkes av nye skatter.

Som sagt er jeg svært inhabil, men nye skatter nå vil gjøre det motsatte av hva regjeringen ønsker. Finansskatten vil forverre tilbudet bankene kan gi sitt publikum. Banker som normalt stimulerer til nyskaping og risikotaging i bedriftene, tvinges til å innskrenke.

Det blir ikke lettere å starte opp med noe nytt i 2017. I hvert fall for de prosjekter og bedrifter som er avhengig av bankfinansiering.

Kategorier

Siste innlegg