Min daværende nabo drev med utleie av boliger under de vanskelige år ved forrige finanskrise. Han skulle en dag bare sjekke innom en av leietagerne sine, som han var glad for å ha fått tak i, da han luktet gjær ved inngangspartiet til leietageren. Utenfor inngangsdøren lå det nødvendige utstyr for spritproduksjon. Han valgte å snu, uten å banke på. Duften var nok for han. Best å ikke vite noe.
I dag har vi fått eimen av resesjon i norsk økonomi.
Investeringstelling av august i år for olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning, 3. kvartal 2016, peker mot en betydelig nedgang i aktiviteten neste år. Nok til å gi norsk økonomi et alvorlig tilbakeslag.
Investeringstellinger er ikke sannheter, og mye kan endre seg i tiden fremover, men definitivt, dagens telling var sterk kost. Et varsko om at vi styrer mot svært så svak økonomisk vekst i 2017. Resesjon er godt mulig, kanskje endog det mest forventningsrette scenario.
Samlet ligger vi an til en nedgang i investeringene fra våre vareproduserende næringer på om lag 34 mrd kroner i verdi fra i år til neste år. Et fall motsvarende ett drøyt prosentpoeng av BNP i Fastlands-Norge, som vil kunne ha store negative ringvirkninger rundt omkring i landet.
Noen analytikere tar til trøst med at mye av dette verdifallet er i pris, og at volumutslagene, og dermed den direkte BNP-effekt, trenger ikke være mer enn halvparten av totalen. Et godt poeng hvis du bare er opptatt av den umiddelbare BNP-effekt. Men priser for noen, er andres inntekter, og for selskaper som i dag vakler på konkursens rand kan prisfallet i 2017 være nok til å sikre en tur til skifteretten. En konkursbølge som vil kjennes i både 2018 og 2019.
Utfordringen er at denne komponent ikke er den eneste som er under press. Det private konsum, som motsvarer halvparten av BNP i fastlands-Norge, vil neppe vokse i tiden fremover. Til det er utviklingen i kjøpekraften for svak. Prisveksten er om lag 5 pst når en bruker den harmoniserte KPI, hvor husleier tas ut av regnestykket. Disse mål er i hovedsak beregnede og for tiden meget lave. Den harmoniserte indeks gir derfor et bedre uttrykk for prisveksten til husholdningenes faktiske utlegg for varer og tjenester.
Til sammenligning vokser lønn og pensjon med om lag det halve av dette mål på inflasjonen gjør. Kun et markert fall i husholdningenes sparerate kan gi oss normal vekst i det private konsum. Et fall som neppe kommer når stigende ledighet holder optimismen nede.
Om vi får en resesjon eller ei, vil nok avhenge av finanspolitikken. Sterk lut må til for å unngå negativ BNP-vekst for fastlandsøkonomien i valgåret 2017.
En foreløpig prognose, en arbeidshypotese, må da bli at regjeringen neste år vil sette nye rekorder i oljepengebruk, samtidig som Norges Bank kutter rentene med omlag ett prosentpoeng fra dagens nivå på 0,5 pst.
Dessverre gjør vi selv da ikke annet enn å holde samme rente som i våre naboland, selv om Norges Banks går så langt som sette foliorenta si til minus et halvt prosentpoeng.
Overgangen til negative renter er imidlertid ikke nok til å holde kronekursen svak. Krona vår må forventes å være stigende i de kommende år. De fleste av våre naboland har negative renter allerede, og både Den Europeiske Sentralbanken og Bank of England forbereder nye lempelser i pengepolitikken. Først når Norges Banks foliorente nærmer seg minus én prosent vil renteforskjellene hjelpe krona holde seg svak.
Norges Bank har åpenbart forsømt seg i år. Mantraet om at ”virkningen av så lave renter som nå er ukjente”, må oppgis. Sentralbankens prognoser er basert på en virkelighetsoppfatning om at konjunkturene snur opp. Aldri var de så sikre som ved St. Hans i år, rett før det riktignok snudde – men da motsatt vei av hva de trodde.
Og utgangspunktet er langt verre enn sentralbankens toppøkonomer spådde. Nye ledighetstall (AKU) viser en ledighet på 4,8 pst, motsvarende 135 000 ledige. Norges Bank er følgelig langt på etterskudd med å kutte rentene. Det er ingen vekst i sysselsettingen. Det før investeringene skal slaktes neste år.
Ikke at små rentekutt vil hjelpe så mye. I løpet av høsten må ti-tusenvis av nordmenn og norske bedrifter belage seg på økte kredittpåslag som følge av at bankene må stålsette seg for en særnorsk resesjon, eller noe som ligner, i 2017.
Lite påaktet er det at foretakenes låneetterspørsel allerede er på vei til å bli negativ. Analytikere lener seg for tungt på at kredittveksten fortsatt er positiv – vist ved K2-indeksen over NORSKE finansinstitusjoners aktivitet. Men foretakenes lån i utlandet er fallende. I sum vil bedriftene vise klar negativ lånevekst allerede til høsten. Fallende låneetterspørsel, allerede før det vonde og vanskelige 2017.
Ingenting er sikkert, men som sagt, nå er statistikken så entydig at det må rive i Øystein Olsens nesebor. Han må kunne kjenne lukten av en alvorlig konjunkturnedgang nå. Han kan ikke gjøre som min gamle nabo og snu ved døren. Døra må åpnes og virkeligheten sees i hvitøyet: Norsk økonomi går fra vondt til verre!
Dette er enn så lenge litt vage og foreløpige konklusjoner. Det lukter resesjon. Usikkerheten er stor om hvilke ringvirkninger det store varslede investeringsfallet vil ha i det kommende år , og det i en økonomi som allerede pregs av massearbeidsledighet.
Disse linjer skrives mens jeg er på reise. Vi har ikke sikker viten om neste år. Men ‘the smell test’’ tyder på at 2017 blir ille. Det vanskeligste år for norsk økonomi siden finanskrisen.