De økonomiske virkninger av Brexit

by | 01. August 2016 | Internasjonal økonomi, Norsk økonomi, Renter og valuta

  • Brexit means Brexit, Theresa May, britisk statsminister

Den 23. juni stemte britene for å melde seg ut av EU. Hva vet vi så langt? Vel, ovenstående sitat fra den nye britiske statsminister Theresa May tilsier at beslutningen ikke vil søkes omstøtt ved en ny folkeavstemning. Nå er det alvor.

Forhandlinger med sikte på å få en best mulig avtale er imidlertid antatt å ta flere år, og kreve opptil 1000 nyansettelser i det britiske regjeringsapparat. Forhandlingene kan ta 5-6 år. Hva sluttresultatet blir er usikkert. Det er lite sannsynlig at dagens europeiske regjeringssjefer er de som vil skrive under på de nødvendige avtaler når den tid kommer.

Så der har vi vår første virkning: Britene har mange usikre år i vente. I tiden etter folkeavstemningen har estimater for BNP-vekst i Storbritannia blitt nedjustert, fra en vekstrate på om lag 2 pst, til nullvekst.

Selv nullvekst vil kreve rentekutt, økte offentlige utgifter og et svakere pund enn det vi baserte vekstprognosene på, i tiden før folkeavstemningen.

Det er langs to dimensjoner britisk BNP påvirkes.

Det ene er ‘’trendveksten’’, eller den normale økonomiske vekstraten, i landet. Et av hovedpoengene med Brexit er at innvandringen skal begrenses. Innvandring er avgjørende for britisk økonomi, da landet har for lave fødselstall (fertilitetstall tilsier at det fødes 1,9 barn per kvinne) til å reprodusere seg selv. Det er heller ingen armé av ledige briter som kan tas i bruk. Britene kan glede seg over å ha full sysselsetting med en ledighetsrate på 4,9 pst, mindre enn det halve av hva EU i dag har. Full kapasitetsutnytting, før Brexit.

Selv ved fortsatt moderat innvandring vil da BNP-veksten begrense seg selv av demografiske årsaker.

Produktivitetsveksten, altså økningen i produksjonen per arbeider, har heller økt i den senere tid. En langt svakere trend enn det vi så i tidligere ti-år, har festet grepet om mye av den vestlige verden, noe som tilsier at det ikke blir lett å for et enkelt land alene å løfte seg.

Men la oss være optimister! Under forutsetningen av at britene fortsatt vil tillate tilstrekkelig med netto innvandring til at yrkesbefolkningen holdes stabil, har britene langsiktige muligheter til å vokse med i underkant av ett prosentpoeng i året.

Det er hva de har mulighet til, en trend eller normalvekst på om lag ett prosentpoeng i året.

Konjunkturene vil imidlertid spille britene ett puss. I årets første halvår var veksten unormalt sterk. En høykonjunktur med ditto lageroppbygging i butikker, industrilokaler og engroshaller. Disse lagrene vil nå kuttes. Ikke noe dramatikk, bare en tilpasning til den nye lavvekstæraen som Brexit gir. Og i en overgangstid hvor lagrene kuttes, må produksjonen begrenses.

Med lavere befolkningsvekst trenger en heller ikke like mye faste investeringer som før. En ny atomreaktor ved Hinkley Point i England, til 200 mrd kroner, er nå lagt på is. Det er 10-15 000 luksusleiligheter myntet på finansfyrster under bygging bare i Stor London, og mange spør seg hvem skal kjøpe disse, når fremtiden til Europas finanssentrum er uavklart. En fremtid som det vil ta flere år å bli trygg på. Boligprisene i hovedstaden vil trolig falle i tiden fremover. Bare fordi boligkjøpere blir mer avventende.

I sum vil kutt i investeringer nesten garantert gi britene et økonomisk tilbakeslag det neste året. Et tilbakeslag som må motvirkes av politikerne ved hjelp av nye stimuli. Dessverre er underskuddene i den offentlige sektor formidable (4 pst av BNP). Når nå britene har valgt seg en æra med evigvarende lavere vekst enn de kunne hatt med sterk innvandring, vil statens gjeld også bli tyngre å bære. Statens gjeldsgrad vil øke raskt.

Politikerne har med andre ord fint lite spillerom.

Britene må derfor sette sin lit til pengepolitikken hvis de skal ha håp om å unngå en kraftig resesjon. Rentene er imidlertid svært så lave allerede, og et nytt kutt nå på torsdag til 0,25 pst, som lånerente i sentralbanken, vil neppe alene kunne stagge resesjonskreftene. Derfor blir britene avhengige av et markert fall i pundkursen hvis de skal ha håp om å få en bærekraftig omstilling. En omstilling til en bedret handelsbalanse og med en større konkurranseutsatt sektor.

Konsensusestimater tilsier at BNP-veksten blir svakt negativ resten av året, men med et omslag til en vekst i BNP på et halvt prosentpoeng neste år. Trolig vil omslaget i eksporten ta lenger tid en analytikere flest ser for seg. En britisk resesjon er derfor trolig nærstående, med negativ BNP allerede i 3. kvartal i år. En resesjon som varer det meste av neste år.

Det er ikke bare britene som sliter. Også her hjemme er trolig BNP-veksten per nordmann være nær null eller negativ. 2016 er et år hvor norsk lønnstagere og pensjonister mister kjøpekraft.

Våre problemer kan imidlertid tilskrives en fallende oljepris. Britene derimot, har bare seg selv å takke for sin skjebne.

For resten av Europa betyr britenes selvskading en ny demper på den allerede svake økonomiske veksten. Irland, Nederland, Tyskland og Frankrike må alle regne med å bli rammet av at Europas fjerde største økonomi rakner. Den tyske ti-års renten er derfor nå tidvis negativ.

Norge vil også rammes, men på en noe annen måte enn andre land. Med utsikter til negative renter i det meste av Europa i mange år fremover, vil vårt gigantiske oljefond tjene langt mindre enn før. Vi bruker nå om lag 3 pst av oljefondets saldo, et beløp som trolig bør kuttes hvis vi skal ta vare på nåverdien av fondet til fremtidige generasjoner.

Uten evne til å øke bruken av oljepenger, vil Norges Bank måtte stimulere mer enn de tidligere så for seg. Også her hjemme synes et regime med negative renter ut til å bli uunngåelig. Det vi kan være sikre på er at Brexit sikrer at lavrenteæraen i Norge vil vare lengre enn vi tidligere trodde.

Kategorier

Siste innlegg