Utfordringer for Norges Bank ved Europas skjebnetime

by | 14. June 2016 | Internasjonal økonomi, Norsk økonomi, Renter og valuta

Det sies at den norske regjering tok relativt lett på trusselen fra Hitlers Tyskland i dagene før 9. april 1939. Egentlig ikke så rart da vi hadde unngått å vikle oss inn i den første store krig 25 år tidligere, med stort hell. Vi trodde i de første aprildager at vi kunne leve i fred, og styre og stelle som vi ville. Helt uavhengig av Europas skjebnetimer.

Uten sammenligning forøvrig har det i Norge i disse dager bredt seg en forståelse av at vi har stor handlefrihet i en tumultrik verden. Men nettet snører seg, nå på forsommeren, ved at vi må ta hensyn til at Storbritannia kan melde seg ut av EU.

Det kan gå bra. I dag tidlig regner bookmakerne med at det er 43 pst sannsynlighet for at britene går ut, men altså at det fortsatt er flertall for å bli. Imidlertid har den toneangivende avisen The Sun i dag gått hardt ut mot å bli i EU. Og de som vil melde seg ut, vokser i antall dag for dag.

Utfallet av folkeavstemningen 23. juni må fortsatt sies å være usikkert. Kron eller mynt, spør du meg.

Nå kan en spørre seg hvorfor Storbritannias skjebne skulle være av betydning for oss alle. Britisk økonomi utgjør i dag ikke mer enn et par prosent av verdensøkonomien.

Bakteppet til Brexit er imidlertid en verden med manglende etterspørsel etter varer og tjenester. Mangler som slår ut i unødig arbeidsledighet, og kamp landene i mellom å tilrane seg markedsandeler av en stagnant verdenshandel. Virkemidler, eller slagvåpen, er å svekke sine valutakurser og tilby gunstige skattepakker til bedrifter som vil investere.

Brexit vil trolig gi en kraftig nedgang i britisk import. Både fordi Storbritannia blir rammet av nedgangstider, og fordi pundet svekkes ytterligere. Et bortfall av britisk etterspørsel etter importerte goder, vil merkes i mange bedrifter. Også i Norge.

Men for nordmenn flest er det i hovedsak tre forhold som bør bekymre.

Det ene er at Brexit vil skape uro for EUs fremtid. Hvem blir neste man ut? Kanskje det er flere land som ønsker å holde folkeavstemning om sitt EU-medlemskap? En uro som kan lamme investeringslysten i lang tid fremover. Den Europeiske Sentralbanken (ESB) må svare med gradvis mer negative renter ved Brexit. ESB har lovet å gjøre det de kan. Trolig vil det gå så langt at ESB er villig til å betale banker for å låne midler i sentralbanken, hvis de private bankene som låner midlene, bruker dem til næringslivslån. En ekstrem variant av kvantitative lettelser vi ikke har sett før.

Det andre er selvfølgelig effekten på den norske inflasjonen, som vil preges av fallende importpriser i lang tid fremover, hvis de europeiske land både opplever avsetningsvansker i sine produktmarkeder, og merker en betydelig svakere valutakurs.

Sist, men ikke minst, vil våre store pensjonsfond rammes av forventninger om lavere avkastning. Verdens børser vil trolig falle noe mer enn de allerede har gjort, hvis det blir Brexit. Men verre er det at obligasjonsrentene vil forbli langt lavere enn man kunne anta da inflasjonsmålet kom på banen.

Avkastningen i oljefondet er viktig fordi vi har en handlingsregel som tilsier at vi over tid ikke skal tappe oljefondet i reelle termer. Faller den langsiktige avkastningen, reduseres også de langsiktige konsummulighetene for den norske befolkningen, ved at finanspolitikken må bli systematisk strammere enn den ellers ville vært.

Alt annet like vil strammere finanspolitikk i sin tur øke trykket på Norges Bank til å komme i gang med nye rentenedsettelser.

I sum ser vi nå at Norge, enten vi vil eller ei, får også sin skjebne beseglet ved Brexit. Vi har holdt EU, og dets interne utfordringer, på så lang avstand som det er mulig å få til. Likevel dras vi ubønnhørlig med i det europeiske dragsuget.

Jeg har sagt det tidligere, at endestasjonen for norske renter er et eller annet sted i negativt lende, men at det er ganske så uklart akkurat hvordan så skjer, og når vi havner der.

Det såkalte trilemmaet i rente- og valutamarkedet i økonomiske lærebøker beskriver utfordringen egentlig ganske godt. Vi kan bare ikke regne med å holde andre nominelle renter enn våre naboland i et kontinent med frie markedsbevegelser hvis vi samtidig ønsker å holde stabil valutakurs.

Vi får bare lære oss å leve med evigvarende negative lave, og kanskje negative statsrenter i Europa. Norsk økonomi vil før eller siden måtte tilpasse seg til et slikt regime. Politikerne likeså.

Kategorier

Siste innlegg