De er i våre naboland, i dronningens København, i Stockholms storslagne Gamla Stan og i Helsinkis Katedral. Negative renter er overalt, bare ikke i Norge. Ikke enda i hvert fall.
En kan spørre seg hva poenget er med å holde rentene negative. De fleste fornuftige formål blir nå finansiert med historisk lave, men positive renter. Det er heller ingen ting i veien med gjeldsappetitten. Husholdningens gjeldsgrad øker raskt. Likevel er det overveiende sannsynlig at også Norges Bank må slå følge med våre naboland og innføre negative renter på innskudd i sentralbanken. Gjelda vil øke. Og nettopp fordi gjelda er på vei til å bli uholdbar, kommer rentene neppe opp igjen.
Er dette klokt? Idéen bak moderne pengepolitikk er å bruke renten i sentralbanken til å regulere farten i økonomien. Går det for fort, bør en vurdere å øke renten, slik at økonomien avkjøles. Går det for sakte, kan renten vurderes å bli satt ned. Slik finstyrer man farten i økonomien, på samme måte som man gir gass eller bremser en bil.
Vurdere er rette ord, fordi ulike sjåfører, altså sentralbanksjefer, kan ha ulike oppfatninger av hvor aggressiv man bør være med pedalbruken, altså rentesettingen. Før jul konkluderte Norges Bank med at økonomien godt kunne vente med nye stimuli. Men de påpekte samtidig at farten i norsk økonomi var så vidt lav at det var sannsynlig med mer gass ved neste rentemøtet i mars i år. Klart og tydelig sa de at rentene ville komme ned, bare ikke akkurat i førjulsdagene. Økonomien måtte først miste enda litt mer fart. Noe den når har gjort.
Derfor er det duket for rentekutt i mai, og trolig et par kutt til, det neste året. Kutt som må til for å hjelpe omstillingen fra olje, til nye næringer, og hindre arbeidsledigheten i å stige unødig mye. Noen tror at det holder med et lite rentekutt i år, men et kvart prosent ned blir litt for puslete til å hjelpe Norge over i den nye tid. Det første rentekuttet vil neppe gjøre mer enn å sikre at veksten i arbeidsledigheten ikke tar av.
Likevel jo nærmere vi kommer null, desto flere økonomer vil spørre seg om ikke det er noen andre grep som kan tas, for å hindre at rentene kommer ned på usunne nivåer. Skatteletter kunne vært et aktuelt alternativ. Dessverre er statsfinansene sterkt svekket av oljeprisfall og børsuro. Et inntektsbortfall i hundre-milliarder-kroners klassen. Tilsvarende utgiftsvekst vil flyktningestrømmen påføre statskassen over tid. Og med reduserte inntekter/økte utgifter er det ikke rom for å bruke mer på de innfødte.
Uten evne til å gi skattelette vil presset på Norges Bank tilta i styrke i årene som kommer. Rentekutt er det eneste redskap vi har igjen til å bekjempe stigningen i ledigheten. Også her hjemme er det derfor sannsynlig at renten vil havne i negativt lende. Vi vet ikke når det skjer, men en ny runde med hopp i kronekursen vil trolig tvinge frem de negative rentene.
Og rentene kommer neppe opp igjen. Jo dypere godtfolk setter seg i gjeld, desto mer vil selv den minste renteøkning svi.
Vi er ikke i dårlig selskap. Som nevnt er rentene allerede stort sett negative på vårt kontinent, og forventningene til fremtidig avkastning blir stadig dystrere. Nær tre-fjerde-deler av tysk gjeld betaler nå negativ rente. I Sveits er nylig 15-årige statsobligasjoner omsatt til negativ rente.
Det høres dramatisk ut med negativ rente, men egentlig er det snakk om en normalisering. Vekk fra den norske oljebobla, til en skjebne lik det vi ser i de fleste av våre naboland.