Er vi nær en bunn som avløses av ny konjunkturoppgang, eller er norsk økonomi i en sen konjunkturfase hvor økonomien gradvis skal miste fart?
Både SSB og Norges Bank ser ut til å konkludere med førstnevnte hypotese. Problemene av i dag er midlertidige og norsk økonomi vil bli gradvis sterkere de neste 12-18 måneder. Selv tar jeg motsatt posisjon. Dette er relativt gode tider. Tider som gradvis vil forverre seg gjennom året – og inn i 2017.
Et av de viktigste usikkerhetsmomentene for konjunkturforløpet er husholdningenes etterspørsel etter varer og tjenester. Privat konsum motsvarer vel halvparten av BNP i fastlands-Norge. Lite hjelper, hvis forbrukerne taper kjøpekraft samtidig som de skulle bli grunnleggende pessimister med hensyn på sin egen økonomi. Motsatt er det vanskelig å tøyle norsk økonomi, i perioder hvor husholdningene får skyhøye lønnstillegg, og låner seg fattige i forsøk på å holde tritt med naboenes livsstil.
Må du velge mellom disse to tilstandene, og ja, det er litt utrerte scenarioer, vil du neppe si at vi dag preges av overmodige husholdninger som krever feite lønnstillegg. Vi er heller i den del av konjunkturfasen hvor folk er fornøyd med hva de har, og frykter det verste. Usikre er de.
Lønnstagere som nå står overfor et tøft lønnsoppgjør, hvor mange må regne med å miste kjøpekraft sammenlignet med hva de hadde i fjor. Pensjonistene får det enda verre. I fjor var det en marginal underkompensering av prisveksten i trygdeoppgjøret. I år kan pensjonistene tape opp imot ett prosentpoeng i kjøpekraft. Heller ikke i 2017 ligger det an til noen markert vekst i kjøpekraft for landets 1,3 millioner trygdede.
Inflasjonen har også spilt oss et puss, med et uventet hopp i årets første måneder.
Konsumprisindeksen (KPI), som steg med 3,1 pst i året til februar, holdes nede av at den største enkelte komponent; husleier, som utgjør om lag en femtedel av indeksen samlede verdi, steg bare 1,7 pst det siste året. Dette er dels en beregnet størrelse hvor statistikerne tror at boligeieres utgifter vokser i takt med det vi ser i leiemarkedene rundt omkring i landet. Leiemarkeder som nå merker at svenskene reiser hjem og at oljeingeniørene flytter fra dyre oljebyer. Følgelig, må resten av indeksen, dvs de 80 pst av KPI som folk har kontantutlegg for, ha steget med om lag 3,5 pst.
De fleste prognosemakere har trolig for høye vekstanslag for privat konsum i år. Norges Bank (+1,6 pst), Statistisk Sentralbyrå (+1,2 pst) og undertegnede (+1,0 pst) har alle anslag som vil kreve fortsatt sterk gjeldsoppbygging i husholdningene. Selv la jeg til grunn at gjeldsveksten ville holde seg nær 125 mrd kroner i år, en veksttakt på drøye 5 pst fra i fjor.
Her spiller Norges Banks rentesetting en viktig rolle. Får vi nullrente i løpet av året kan 3-mnd pengemarkedsrente falle til 0,5 pst. Og da vil boliglånsrenten til ‘folk flest’ havne på i underkant av 2,0 pst. I så fall vil realrenten etter skatt havne på om lag minus ett prosentpoeng.
Dette må til hvis varekonsumet skal vokse i volum i år. Norges Banks relative forsiktige rentekutt det siste halvåret kan gi en pause i gjeldsoppbyggingen, og en mer markert nedgang i varekonsumet. Mye avhenger av om boligprisene fortsetter å stige. I dag er det bare hovedstadsområdet som viser robust boligprisvekst. Rentene må mye ned i tiden fremover.
Skal folk flest opprettholde sitt konsumnivå, må de derfor trolig låne, eller selge verdipapirer og eiendom, for å kunne opprettholde, og etter hvert, øke sin materielle levestandard.
Uten tæring på finansielle reserver vil deler av varekonsumet trolig rammes hardt. I år vil boligkonsumet øke, som følge av den senere tids vekst i boligbyggingen. Da blir det lite midler til overs for varekjøp som hvite- og brunvarer, biler og båtliv. Trolig vil vi se en gradvis nedgang i varehandelen gjennom 2016 selv med nye rentekutt fra sentralbanken. Fjoråret var tross alt et fantastisk år for bilforhandlerne og for deler av båtbransjen.
Det er derfor lett å bli sterk i troen på at det blir vanskelige tider fremover for mange foretak som er avhengige av et sterkt varekonsum. Norges Bank kan selvfølgelig ha rett i at det snur neste år. Men jeg har litt vanskelig for å se at lønns- og trygdeoppgjørene blir spesielt mye rausere i 2017 enn de er i vår. Lønnsveksten vil holdes nede av den sakte, men systematiske, økningen i arbeidsledigheten. Trygdeoppgjørene vil dempes av at vi allerede ligger nær den maksimale ønskede bruk av oljepenger, 4 pst av oljefondets saldo.
Godtfolks kjøpekraft vil ikke kollapse i årene fremover. Inflasjonen vil bidra positivt i året som kommer, ved å falle kraftig tilbake. På den annen side vil boligmarkedet trolig gå mer sidelengs, slik at oppbyggingen av formue i egen bolig blir svakere enn før.
Det er usannsynlig, men ikke helt utenkelig at optimismen skyter fart, og at folk lånefinansierer seg en real kjøpefest i troen på at senere år blir bra, men også ved inngangen til neste år vil nye rekorder i forbrukernes gjeldsgrad settes. En midlertidig gjeldsfinansiert kjøpefest kan vi få hvis store deler av befolkningen satser tungt på at Norges Banks rosenrøde prognoser vil inntreffe.
Stagnasjon er nok et mer sannsynlig scenario. Jeg spår ikke krakk og krise for norsk økonomi. Tjenestekonsumet vil nok fortsette å vokse. Men varehandelen kan ha flere vanskelige år fremfor seg med mindre gjeldsatte husholdninger, som fortsatt vil være uten nevneverdig inntektsvekst, er villig til å sprenge alle kredittrammer i årene som kommer.
For sentralbankens toppøkonomer er nok 2016-17 bare en midlertidig nedgangsperiode. For meg virker det mer å være de første år av en æra med beskjeden vekst, hvor økonomien blir stadig mer avhengig av økt gjeldsoppbygging i husholdningene våre.
Vi får se hvordan det går.
God påske!