Jeg lo litt av George Soros da han forleden snakket om årets børsfall som forløperen til en ny finanskrise. Det kan jo ikke være noen ny bankkrise på vei? Nei definitivt ikke, men det er kanskje ikke banknæringens modus fra den gang, og dens virkelighet nå, som ligner?
Etter hvert som årene går er det blitt tydeligere at finanskrisen i 2008 i virkeligheten var en ‘Myndighetskrise’.
Altså det at Lehman Brothers eller CDOs skulle forårsake en global finanskrise, må jo i ettertid sies å være en litt pussig påstand. Verdens myndigheter har løst større problemer enn dette før. Krisens kjerne var at myndigheter i mange land hadde ikke maktet å håndtere store problemer i finansnæringen. Problemer som forsterket hverandre og endte altså med den største finansielle krise siden 2008.
Ok, for mange an det være en drøy påstand. Men en skal huske på amerikanske meglerhus begynte å slite allerede sommeren 2007. Myndighetene forsøkte å hjelpe til blant annet ved å redde meglerhuset Bear Stearns ved påsketider 2008, men det de ellers gjorde, var for lite og for sent. Lehman Brothers var det neste svake lam i flokken av meglerhus. Et lam som ble gradvis svakere ettersom tiden gikk, og som til slutt døde i oktober samme år.
En artig video som viser hvor forbannet folk var over myndighetenes håndtering av den gryende krise, finner du her. Legg merke til at opptaket er fra august 2007.
Det var altså ingen ‘svart svane’ i 2007-2008 at finansbransjen hadde problemer. Sjokket var at myndighetene ikke maktet / ville berge verdens finansielle system. Svanen var ikke at banker gjorde feil, noe som skjer så ofte, men at verdens ulike finanstilsyn og sentralbanker ikke maktet å rette opp skuta.
Denne gang må vi spørre oss om noe liknende kan skje, men denne gang i Kina. Det er ikke kinesiske bedrifter banker eller husholdninger som kan gi oss årets sorte svane. Sjokket blir at kineserne ikke klarer å berge det kinesiske finansielle system fra publikums truende krise.
Hva er så hovedproblemet som kineserne ikke makter å håndtere? I et nøtteskal er Kinas finanskrise at industrien sliter samtidig i en situasjon hvor gjeldsbyrden er uhåndterlig stor. Derfor skal en bli så veldig overrasket over at børsene i Kina i natt reagerte negativt på nyheten om at Kinas kredittveksten i desember var sterkere enn ventet. Gjeldsproblemet er dermed blitt større.
Hva er løsningen på disse problemene?
Vel, kineserne må tillate markedene å leve. Et liv som må inkludere mere troverdige juridiske systemer, mindre sensur og privatiseringer som svekker kommunistpartiets makt. Markedene å få lov til å rydde opp sjæl. Konkurser, børsfall og tap på de tusentalls av spareprodukter som lysskye finansaktører har solgt til småsparere. Uten konkurser og tap, blir det ingen kapitalisme.
Kunsten for det kinesiske kommunistpartiet er å slippe tøylene akkurat nok til at økonomien renses for overkapasitet og feilslåtte investeringer, men uten at det blir helt frislipp, med børskrakk og sosial uro som resultat.
Lykke til! Selv tør jeg ikke anslå sannsynligheten for at kineserne får det til, men vi følger med så godt vi kan her i nord.