“Annual income twenty pounds, annual expenditure nineteen [pounds] nineteen [shillings] and six [pence], result happiness. Annual income twenty pounds, annual expenditure twenty pounds ought and six, result misery.”
David Copperfield, Charles Dickens
En av de vanligste misforståelser menigmann gjør seg om samfunnsøkonomien er at alle burde spare netto noe av sin inntekt. Et flott råd å gi kona, dine barn eller David (hvis du skulle treffe på han), men for verdensøkonomien kan slik prektighet gi katastrofale resultater.
Hvorfor er for mye sparing farlig?
Sett at verdensøkonomiens samlede kostnader, og dermed dets inntekter er lik 100 et gitt år. Hvis alle sparer et par prosent av sin inntekt, vil bare 98 kunne brukes til nye kostnader i året etter. Folks inntekter reduseres tilsvarende innsparingene det neste år, hvis sparepengene ikke blir tatt i bruk.
Dette sterkt stiliserte tilfellet, er raffinert av andre, og mest berømt av John Maynard Keynes som påpekte at ja, folk flest har et naturlig sparebehov. Men dette er midler som helst bør lånes ut til suksessrike entrepenører, som kan betale en fornuftig avkastning på sparemidlene, og dermed også drive samfunnets samlede inntekter til nye høyder. Entrepenører som må ha tilstrekkelig entusiasme, Animal Spirits i hans poetiske ordelag, og tro på fremtiden, til å satse stort.
Og tas ikke sparemidlene i bruk av private investorer, må det offentlige låne dem opp, bygge veier, broer og liknende. Slik lyder den keynesianske oppskrift på motkonjunkturpolitikk.
Dagens utfordringer
Helt siden finanskrisen ga verden et overskudd av produksjonskapasitet i varemarkedene har jeg vært bekymret for at sparingen i makro er for høy. Altså ja, det er bra at DU sparer, men ikke at alle gjør det samtidig. Og Norge, med sine enorme spareoverskudd har vært helt avhengig av regelrett ELLEVILLE Animal Spirits andre steder.
Børsoppgang? Kredittboom i Asia? Boligpriser i London til nye rekorder? Hurra, slik har vi bygget opp oljefondet.
Men det siste året har ting begynt å bli litt tråere. Råvareprisene har falt kraftig tilbake, og er nå på samme nivå som de var i 1999 – i nominelle termer. I Kina angrer folk på hvor mye gjeld de har tatt opp, og sørger over sparemidler som er tapt i børs- og boligspekulasjon. Det er derfor sannsynlig at Kina som samfunn vil forsøke å sette mere til side enn de gjør i dag.
Dette stiller resten av verden på store prøver. Vi står i fare for å få et økende spareoverskudd i dag, som gir nedgangstider for verdensøkonomien neste år, hvis ingen suger opp denne kommende bølge av kinesiske midler.
Og med børskrakk både her og der, må en kunne slå fast at verdens Animal Spirits er litt nedtrykte. Det offentlige må derfor trå til!
Ser en på Euro-landene, er de fleste land også her interessert i å stramme inn på sine budsjettunderskudd. Snusfornuftig er det, og unektelig blir Euro-landenes samlede spareoverskudd større.
Men nok en gang tilføres verden sparemidler – sukk
Hvem kan ta spareoverskuddet i bruk?
I en overgangsperiode vil oljeprodusenter m fl. kunne stå for noe av gjeldsveksten. Råvareprodusentene som har gått fra store overskudd, til ditto underskudd, på offentlige budsjetter, kan låne opp, og bruke litt av det de måtte ha av oppsparte midler fra de gode år. Men før eller siden tvinges de til å sette tæring etter næring.
Allerede nå i august har vi sett at kredittpremiene har steget markert på mange råvareprodusenter. Én ting du kan være sikker på er at de siste dagers børsuro vil bidra til at mange land ønsker å stramme til på statsfinansene.
Spare mer med andre ord, noe som reduserer den sikre avkastning på det som måtte spares.
I sum
Vi lever i en verden med overskuddskapasitet i de fleste vareproduserende næringer, og et motsvarende overskudd av sparemidler i forhold til hva driftige bedriftsledere ser seg tjent med å ta i bruk. Selv til null i rente er det mange land som har høy arbeidsledighet og spareoverskudd.
Den siste ukes uro vil øke spareoverskuddet ytterligere. Dette til tross for at rentene på sikre plasseringer er historisk lave. Dessverre gjelder ikke dette alle renter. Nå er kredittpremiene stigende, hvilket gir nye prosjekter enda høyere avkastningskrav enn de hadde før. Økte premier som øker behovet offentlige stimuli.
Det eneste som kan bryte sirkelen, er at noen tar i bruk de overskytende sparemidlene, får opp kapasitetsutnytting, gjør gründere rike, og dermed stimulerer deres Animal Spirits.
Nei, det blir ikke noen rentehevinger i USA eller Storbritannia i overskuelig fremtid, og Norge må kutte rentene kraftig. Tvert i mot trenger verdensøkonomien i i høst massive koordinerte stimuli.
Ikke misforstå: alle som er usikre på fremtiden, og det er mange av oss som er, bør spare mer. Men midlene må tas i bruk av bedrifter eller av myndighetene.
Alternativet er at det kan gå helt galt. Slik det gjør hver gang spareoverskuddene blir for store. Om du er pessimist på 2016 må det være fordi du tror ulike statsministre og sentralbanksjefer ikke makter oppgaven.