Det er noe med tidsånden som endres i det næringslivet utsettes for sjokk. I jappe-år er det like naturlig å kjøre Porsche som det er for kongen å ta trikken i det landet rammes av energikrise. RNB er også preget av vår tidsånd, eller er det kanskje bare gårsdagens teser som preger arbeidene?
Men la oss ta budsjettet først.
Politikken: Revidert nasjonalbudsjett i et valgår er normalt en anledning hvor politikerne gir litt ekstra der det behøves for å vinne valget. Pengene spres ikke jevnt ut, men sendes dit de gir størst uttelling. Men altså, så ikke i år. Det er egentlig ganske imponerende at en regjering som sliter på meningsmålingene ikke kaster inn mer cash for å vinne stemmer.
Norges Bank kan ikke be om større handlefrihet enn det dette budsjettet gir.
Så til anslagene:
BNP-anslagene er ganske like Eika Gruppen sine estimater med en vekst på 1,25% for Fastlands-økonomien for inneværende år. Dette takket være en finanspolitisk stimulans motsvarende 0,5 pst av BNP.
Litt pussig er det å se at departementets briljante økonomer tror på en gjennomsnittlig AKU ledighet i år på 4,0 pst, selv om vi nådde 4,1 pst i februar, og har sett at NAV-tallene har gjort et byks i påskemånedene. Det at anslagene i RNB er utdatert i det de går i trykken, er litt interessant, fordi det peker i retning av at norsk økonomi også på andre områder trolig er svakere enn departementet tror. En varsko om at også undertegnede har vært for optimistisk.
Ringvirkningene av det store oljeprisfallet er selvfølgelig det vi alle lurer på. Næringslivet er i endring. Fra særstilling (med en gigantisk og voksende oljesektor) til omstilling (giganten krympes).
Vi kan bare håpe at Norge takler denne type omstilling bedre enn nær sagt alle andre nasjoner før oss, til tross for at vi har et rausere trygdesystem og et høyere kostnadsnivå enn folk flest på denne kloden.
Selv har jeg vanskelig for å se at vi kommer oss ut av dette uten minimerte renter om noen år. Selv da vil arbeidsledigheten stige betydelig. Det ble nyhetsoppslag av at undertegnede påpekte at vi er vei mot 200 000 ledige i 2020, men dette krever bare en vekstrate i ledigheten på om lag femten hundre mennesker per måned. En lavere vekst enn det vi så i april.
Det er utenkelig at Norges Bank skal bare sitte og se på en slik utvikling. Derfor er jeg ganske trygg på at vi i årene fremover har mange rentekutt foran oss. Husk, rentekutt fra dagens nivå, betyr egentlig fint lite for arbeidsledigheten.
Men dette er jo selvfølgelig et litt annet scenario enn det Regjeringen presenterer. Jeg forstår rett og slett ikke hvordan de kan tro det verste er over. Det er bare åtte måneder siden oljeprisen knakk. Nedturen er i sin pure ungdom.
Trolig er vår intellektuelle elite fortsatt fanget av tidsånden som de høye oljeprisene ga oss. En tid da høy sysselsettingsvekst gikk sammen med stigende lønninger. En tid da vi kunne forvente hva vi ville når det gjaldt langsiktig inflasjon.
Men vi er nok som råvareøkonomier flest. Vi må omstille oss fra en av verdens mest lukrative næringer til næringer som tåler langt mindre lønnskostnader. Det er umulig å vinne kostnadsmessige fordeler ved å holde lav lønnsvekst fordi alle våre konkurrentland gjør det samme. Det eneste håpet vi har til å holde nede kostnadene er å svekke valutakursen. En oppgave som Norges Bank tilsynelatende tok på seg i sentralbanksjefens årstale, men som vi ikke har merket noe til siden da.
I RNB virker det som om Norge ikke har noen klar plan eller strategi for hvordan vi skal takle Norges nye æra.Byråkratenes tidsånd er hverken preget av fest, eller krakk, men forvirring. De nekter å se i øynene at realøkonomien er ganske så stagnant, at inflasjonsmålet er urealistisk, og at rentene er på vei mot null.
Jeg vet ikke hva disse utrolig faglig flinke økonomene kan gjøre annerledes, men kanskje er det på tide å reise. Reise til Japan for å se ‘secular stagnation ‘ i praksis. Reise til Australia hvis råvareboom sprakk et par år før vår egen, eller bare ta en tur på det lokale NAV-kontor.
At det i mai 2015 er mulig å tro at arbeidsledigheten er stabil er egentlig ganske så oppsiktsvekkende.