Ja, ingen premier for å gjette at grekerne lå godt an. Faktum var at ekspertene i Det Internasjonale Pengefondet, (IMF) som kjenner landets økonomi inngående, ventet sterk økonomisk vekst i mange år fremover, bare grekerne holdt fast ved sitt reformprogram. En kur bestående av privatiseringer, avbyråkratisering og liberalisering av arbeidsmarkedet (les: svekkelse av fagforeningers makt).
Disse prognosene er blitt til støv, etter at den venstreradikale koalisjonen Syrias vant frem ved parlamentsvalget i januar. I løpet av få dager valgte regjeringen å gå til angrep, ved å:
– Erklære at den greske statsgjelden ikke ville betjenes
– Stoppe reformarbeidet
– Love økte offentlige utgifter og reduserte inntekter
Ikke uten grunn ble utlendinger skuffet. Et tillitsforhold som allerede var loslitt, ble totalt ødelagt.
I senere år har utlendinger styrt de grekernes finanser. Nå ønsker grekerne selv å overta. Kaos kan være i vente. I dag er det fare for at Hellas faller tilbake i resesjon, med økt sosial uro og nye ukontrollerbare underskudd som resultat.
Ikke at det er noe nytt. Grekere flest har alltid ønsket å unnslippe skatter, men ønsket seg rause velferdsytelser. De færreste føler noen forpliktelse for sin stat, eller ønsker å spare for morgendagen. Hellas som har en raskt aldrende befolkning, har også lenge hatt en av verdens laveste sparerater. Lite eller ingenting settes til side for fremtidige pensjoner.
Hellas sin skjebne er ikke uten betydning for norsk økonomi. Eurokursen forblir svak og rentene I Europa minimert, så lenge grekerne vakler på randen av konkurs. Og det vil de trolig gjøre lenge.
Forståelsen av vår egen økonomi tror jeg også blir endret av det greske drama. Vi blir stoltere av hva vi har fått til.
Alt det vi tar for gitt, med velfungerende offentlig sektor, rause pensjonsordninger og midler som settes til side for fremtidige generasjoner, er ikke noen selvfølge. Nå som oljeæraen er på hell, kan vi være stolte av at vi har bygd opp betydelige pensjonsfond, en solid banksektor og bevart en følelse av fellesskap.
En ting er å ha penger, det viktigste er imidlertid å kunne ta vare på dem, og bygge et samfunnssystem som de fleste folkegrupper føler en tilhørighet til. Et samfunn folk flest ønsker å delta i og gjøre forsakelser for.
Litt kjedelige kan vi her i nord synes å være for den jevne greker, men det å følge lover og regler, skatte, og lage effektive reguleringer, ødelegger ikke festen. En god samfunnsstyring bidrar tvert imot til at festen blir ekstra morsom.
Man kan danse som legendariske Zorba natten lang, og sove ut rusen hele søndag, vel vitende om at økonomien er i orden.
Jeg ønsker Hellas alt vel, men de må tåle noen sannhetens ord. De fleste problemer de har, kan de rydde opp i selv. Å true med mislighold av sine forpliktelser, og å bryte inngåtte avtaler, gjør bare vondt verre. Og sist men ikke minst: Uten egen sparing blir det ingen pensjon.
I dag er det stor nød og elendige utsikter for mange grekere. De fortjener bedre. Forhåpentligvis er den nye regjeringen lærenem og tar til seg nordiske erfaringer når de skal bygge fremtidens samfunn.
Medisinen kan de få for innbruddspris. Et høyt skattenivå, en deregulert økonomi med et ærlig og velmenende byråkrati, vil over tid være den beste resepten for greske samfunnssykdommer.