«There must be some way out of here,» said the joker to the thief,
«There’s too much confusion, I can’t get no relief.
Businessmen, they drink my wine, plowmen dig my earth,
None of them along the line know what any of it is worth.»
All Along the Watchtower, Bob Dylan 1967
Det var et land med høye renter, velfylt statskasse og overskudd på statsbudsjettet. Et rikt land som ble rammet av økonomisk krise. Et av verdens rikeste land som struttet av selvtillit selv etter at det smalt. Totalt overlegne var de også i idretter som Sumo-bryting.
Da krise og nedgangstider rammet landet, anbefalte økonomene motkonjunkturpolitikk i form av skatteletter og rentekutt. I kombinasjon med en svakere valutakurs vil det nok gjøre susen. Eliten var sikre på at nedgangstidene ville vise seg å være midlertidige.
Men det gikk ikke bra. Landet jeg tenker på, Japan, kom seg aldri ut av grøfta. Og det vil neppe Norge heller, uansett hvor mange gullmedaljer vi vinner i ulike ski-VM.
Japanerne trodde i sin tid, at problemene lett ville la seg løse. Renta var hele 6 pst, så det gikk nok greit å rette opp skuta bare renten ble kuttet nok. Midlertidige rentekutt og midlertidige skatteletter. Før eller siden ville Japan komme tilbake til ‘normale vekstrater’.
Årene går, og håpet svinner. I dag har de aller fleste japanere blitt fortrolige med tanken på at hverken sterk økonomisk vekst eller positive renter kommer tilbake igjen.
Ikke at det blir noen krise. Etter nær 25 år med stagnasjon, er Japan fortsatt et av verdens beste land å bo i. Tokyo har flere 3 stjerners Michelin-restauranter enn Paris.
Oslo i 2035 vil fortsatt funkle, som en verdens flotteste hovedsteder, men våre beste vekstår er bak oss.
Tenk deg at det rett og slett ikke er mulig å få økonomien tilbake til gamle middagshøyder. Kall det gjerne et fatalistisk scenario. Men det er et som har stadig større sannsynlighet også for Norge.
Bare tenk vi har et av verdens høyeste kostnadsnivå, tilpasset lønnsomheten ved oljebransjens middagshøyde. Hvordan Norges Bank kan spå 3-5 pst lønnsvekst om noen år er til å undres over.
Mere sannsynlig er det at lønnsnivået i oljebransjen i 2025 er omtrent som i dag. Mao et ti-år med nullvekst i vente. En stagnasjon som vil smitte over på lønnsveksten også i andre næringer. Holder frontfagsmodellen, hvor industriens lønnsvekst skal være normativ for resten av økonomien, blir det smalhans også her.