Ikke helt uventet kuttet den kinesiske sentralbank denne helgen sine signalrenter, etter en tid hvor de også har latt den ellers så faste Yuan drive gradvis svakere.
Det kommer mer.
Lettelser i pengepolitikken som helt sikkert vil hjelpe kinesisk økonomi, men som også vil legge press på andre sentralbanker, også den norske, til å holde rentene sine lave – i mange år fremover.
Helgens vedtak er den tredje runden med pengepolitiske stimuli siden november, hvis en inkluderer reduserte kapitalkrav til bankene som en av lettelsene. Reduksjoner som fungerer litt på samme måte som offisielle rentekutt ved at bankenes utlånskostnader senkes.
Sentralbankens utlånsrente står nå ved 5,35 pst, mens dens innskuddsrente er nede på 2,5 pst. Det er en glideflukt mot null bare kredittmengdene blir store nok, og inflasjon fraværende lenge nok.
Det høres ikke musikalsk ut å si at lavere renter avler nye rentekutt, men som Japan i tidligere år, forsøker Kina nå å øke den økonomiske aktiviteten ved massive lånefinansierte overinvesteringer. Overinvesteringer som gir næringslivet enorme mengder produksjonskapasitet som kan brukes til å produsere flere varer, billigere enn før. Deflasjon blir selvfølgelig det endelige resultat. Prisfall som sentralbanken etter hvert vil dempe ved å føre valutakurs og rente gradvis lavere.
Vær ikke i tvil, lånefinansierte overinvesteringer som virkemiddel for å stanse lavkonjunkturer er som å pisse i buksa en vinternatt. Midlertidig varme avløses av ising i skrittet, som krever ny varme fra sentralbanken.
Kinesiske produsentpriser har vært fallende i tre år, og veksten i konsumprisene er på sitt svakeste siden finanskrisen. Nye rentekutt, og en gradvis svekkelse av valutakursen er derfor en sikker prognose.
Den direkte effekten for oss her i nord er kanskje ikke så stor. Kinas vekt i den handelsveide valutaindeks for norske kroner er bare noen få prosent. Men Kina betyr mye, fordi de fleste land konkurrerer med kineserne.
Fredag falt både Tyrkiske Lire og Indonesiske Rupiah til nye bunner. Endringer som vil merkes godt i de fleste ASEAN-land.
Rupiahen er nå like svak som den var under Asiakrisen. Og jo lenger ned Kina slipper sin valuta, desto større fall vil vi trolig se i de fleste asiatiske valutaslag, som Rupiah, Japanske Yen og Thai Baht.
Også i Europa og Nord-Amerika vil kinesernes pengepolitikk merkes.
Skulle den amerikanske sentralbanken heve rentene sine, vil verdien av den amerikanske dollar kunne stige ubehagelig mye.
Et hopp i dollarkursen som gir lavere prisvekst, og færre jobber for amerikanerne. Derfor bidrar kinesiske rentekutt til å holde også amerikanske renter nede.
Europeerne vil neppe heve rentene i vår levetid uansett, men savner du et ekstra argument for å holde rentene minimerte i vår del av verden, har kineserne gitt deg litt å tenke på.
Norges Bank, som siden rentemøtet i desember er blitt en proaktiv kriger i valutamarkedene, vil også merke at asiatene styrer sine valutakurser lavere. Etter oljeprisfallet må også nordmenn skjerpe seg og forbedre sin konkurranseevne. Noe kan vi få til ved å forsøke å holde kronekursen svak, men det er og blir et kappløp med andre land i samme ærend.
Noen vil si at rentenedgang i Kina, og andre steder, bare er midlertidige, og at rentene kommer opp igjen bare konjunkturene blir gode nok. Dessverre er det slik at overskuddskapasiteten ikke blir borte med det første. Asias milliarder av lærenemme og hardt arbeidende mennesker vil neppe få oppleve full sysselsetting i vår levetid. De vil kjempe det de kan for å bedre sin økonomiske vekst, med valutakurs som våpen. Valutakursfall som krever gradvis lavere renter.
For Norges Banks rentesetting er handlingsrommet begrenset. Våre naboland har allerede negative renter, og selv om de fleste regner med at lave renter gir støtet til en ny frisk høykonjunktur, er det lite håp om inflasjon av betydning. Dessverre er overkapasiteten i Nord-Øst Asiatisk næringsliv for overveldende. Våre naboland vil fortsette med minimerte renter i mange år fremover.
I årene som kommer er det derfor all grunn til å regne med at også norske renter drifter ned mot null. Hver gang kronekursen skulle styrke seg markert, må Norges Bank kutte. Og med en verden som lever i frykt for nye kinesiske lettelser, er det all grunn til å regne med en gradvis sterkere kronekurs.
Kinesernes siste rentekutt bør være rentehaukenes banesår.