På TV2-nyhetskanalen var jeg i studio lørdag morgen for å diskutere vårt overopphetede boligmarked. Utgangspunktet var en uventet dyr bolig. Halvpart av en to-mannsbolig på Vinderen i Oslo gikk i forrige uke for 11 millioner kroner, hele 3 millioner over verditakst.
Nok et eksempel på at Norge åpenbart er inne i en eksplosiv boligboble. Eller?
På direkten ble jeg spurt om dette var usunt? Nei, sa jeg, gitt den verden vi lever i, er boligmarkedene på ingen måter usunne. Boligpriser avspeiler samfunnsutviklingen. Tvert imot var det antageligvis et godt kjøp!
Saken er den at boligmarkedene i Norge er svært fragmenterte. Du får helt greie eneboliger i store deler av Norge for under 3 millioner kroner. Økonomer som snakker om boble enser åpenbart ikke disse områder. De er ikke en del av deres ‘Norge’.
Majorstuen (Oslo), Singsaker (Trondheim) og Paradis (Bergen) er derimot hele kongeriket for bobleøkonomene. For å omskrive Hamlets ord:
‘’Utenfor bompengeringene er det bare helvete og forfølgelse’
Tanker som har en klart ekko i Stortingssalen hvor de fleste representanter drømmer om en karriere vekk fra Norge. Vekk fra hjembygda og ut for å erobre verden. Ikke noe galt med slike preferanser, men det er faktisk nettopp fordi våre toppøkonomer og politikere er så fokusert på livet i storbyen og i utenlandske metropoler at du får kjøpt 300 kvm i Hedmark til under 2 millioner kroner.
Ingen må la seg lure. De fleste av våre folkevalgte kommer til å flytte ut av landet når de pensjonerer seg. Et valg som vi kan endre, ved å gjøre det bedre å bo i Norge. Bedre å bo utenfor storbyene.
Politikerne – og de alene – kan sørge for at større deler av Norge tas i bruk, og dermed også gi oss et bedre boligmarked.
Så her kommer noen kramgode forslag til de som ønsker å ta landet i bruk. De som ønsker å utvikle Norge. En hyggelig bi-effekt er at du letter på presset i storbyene.
– Flytt Storting og regjering til Eidsvoll. I videokonferansens tidsalder er det ikke noe poeng å være i sentrum av Oslo. Et sentrum hvor man må lage festningsliknende sikringstiltak for å sikre våre styresmakter.
– Flytt NRK Marienlyst til en mindre by. Lillestrøm, Arendal, Notodden eller til Nord-Norge eller Vestlandet.
– Lag satelitter av Nasjonalgalleriet i ulike norske bygder og byer. Guggenheim muséet i New York får det til, med avleggere i en rekke land. Hvorfor lar det seg ikke gjøre i lille Norge?
– Flytt flere rapporterings- og skatteinnkrevingsoppgaver til Brønnøysund hvor det er et internasjonal anerkjent miljø for elektronisk dokumentbehandling.
Osv osv.
Nye teknologier gjør det enklere å flytte ting ut av hovedstadsområdet, så tiden jobber for flytting av store kompliserte organisasjoner. I fremtiden er det ingen som har behov for å reise på konferanser med adekvate videoanlegg.
For de som er opptatt av urettferdigheter i inntekt/formue, er denne type relokaliseringer også av interesse.
Byene drar fra formuesmessig i forhold til bygdene. Helt ufortjent får barna som vokser opp i Bærum, Randaberg, Os og ved Nidelven milliongaver i arv, bare fordi de ble født på et gunstig sted.
Skatter kan selvfølgelig hjelpe til, men en skal merke seg at relativt høye boligskatter i våre naboland ikke har klart å dempe storbyenes boligprisvekst. Skatt er vel og bra, men det finnes ikke empirisk bevis for at dette tiltaket alene vil dempe noen farefull boligboble.
Det er noe med den moderne tid som er litt ansleis enn før.
Der man tidligere ønsket seg stort landsted som familie, venner, forretningsforbindelser kunne besøke i helgene, ved høytidsstunder og i ferier, er det nå andre boligdrømmer som rår.
I dag er nettere boliger i vinden. Boliger som folk kan stikke innom, uten å overnatte eller bruke drosje for å nå. Der sjefene tidligere i sene kveldstimer kunne ønske å danse jenka rundt bassengkanten med sine småfulle millionærvenner, vil man nå kose seg på en japansk restaurant i gangavstand fra heimen.
Bling-villaenes tid er forbi.
‘The creative classes’ sitter ofte alene på jobben, eller i små grupper, med likesinnede mennesker før de kommer hjem for å spise et enkelt måltid, kanskje trene litt, legge ungene før de kollapser i sin Arne Jacobsen stol.
I slike rekonvalesensstunder er det bare hyggelig om en nabo stikker innom for et glass rødvin, men helst ikke tre, og for all del ingen overnatting!
Om en bolig i et nabolag propfulle av ambisiøse strebere koster noen millioner fra eller til spiller kanskje ikke så stor rolle for denne gryende elite, bare den er karrierekonform.
Boligdebatten må få et større perspektiv.
Boligprisene er ikke unormale, boblete eller halvgale. De bare avspeiler samfunnsutviklingen En utvikling mange av oss er bekymret for.
I vår tid romantiseres livet i storbyene, dets uteliv, kriminelle miljø og ungdomskultur slik vi tidligere skrev bøker, dikt og lagde musikk inspirert av bygde-Norge.
Du får ikke gjort noe med denne tidsånd, eller de høye boligprisene ved hjelp av skatter.
Det som må til er politisk mot til å flytte på samfunnsinstitusjoner som er hjørnestener for også andre foretak og institusjoner.
Flytter du Stortinget til Eidsvoll er det mange som vil ønske å flytte med på lasset. Du flytter kultur, uteliv og fokus.
En skal ikke se bort i fra at også interessen hos våre folkevalgte for særnorske spørsmål vil øke, hvis de folkevalgte var et annet sted enn i sentrum av hovedstaden.
Uten denne type endringer, er det en ganske sikker prognose at storbyene vil fortsette å dra i fra bygde-Norge. Og det uansett hva man måtte gjøre med skatter og renter.