Ingen barn falt i vannet denne helgen heller.
Men friskt blåste det langs sjøen i denne vært milde, våte og svært så forblåste helg ved Oslofjorden.
Nå som konjunkturene later til å ha snudd for Norges viktigste næring, olje- og energibransjen, må vi regne med at det fortsetter å blåse i de mest utsatte delene av norsk næringsliv.
Veksten i norsk økonomi blir ikke lenger så annerledes enn i våre naboland. Tyskland og Norge ventes nå begge å få vekstrater i BNP på om lag ett prosentpoeng i 2015. For Tysklands del vil eksporten trekk opp veksten neste år, mens oljeinvesteringene vil snu fra å være vår sterkeste vekstmuskel til å bli BNP-vekstens største hemsko.
Noen sier at det skal bli bedre om noen år, men forventningen må være at oljebransjens aktivitet, dets investeringer og sysselsetting, vil svinge uregelmessig langs en fallende trend i årene fremover. Dette i sterk kontrast til de siste år, hvor både volumer, priser og lønninger systematisk har økt kraftig.
Nå skal det meste flate ut og falle. En skal heller ikke se bort i fra at enkelte grupper kan akseptere lønnskutt for å fremdeles kunne jobbe i det som tross alt fortsatt vil være Norges mest lukrative næringsvei. Olje må folk fortsatt ha – bare til en lavere pris enn før.
Det er kanskje lønnsveksten neste år som blir avgjørende for så mangt. Får vi et tilnærmet nulloppgjør, kan både rentene og kronekursen falle. LO bør komme på banen.
Uansett lønnskutt eller ei, norsk næringsliv kommer til å merke energibransjens utfordringer på ganske så bred basis.
Hoteller får færre konferansedeltagere, og mindre overdådige julebord.
Byggebransjen vil nok merke store endringer. Boligbyggingen vil fortsette å falle neste år. Norge har opparbeidet seg en usedvanlig stor beholdning av kjøpesentre. I år tilføres nye 200-300 000 kvadratmeter handelsflater. Dette til tross for at lønnsomheten for detaljistene er satt under press av netthandel, og av nordmenns økende kjøp i utlandet. Regjeringen gjør bare vondt verre, ved å heve tollgrensene.
Det blir nok også en nedtur for nye kontoreiendommer og kulturbygg. Nå skal det spares i privat sektor, og med vår blåblå regjering er det neppe god takt og tone å bygge nye kulturpalasser på den kommunale krita.
Det foreslåtte statsbudsjett ser ut til å stimulere norsk økonomi med om lag et halvt prosentpoeng av trend-BNP til neste år. Det vil selvfølgelig virke til å dempe en konjunkturnedgang. Det er klokt å bruke mere oljepenger nå.
Likevel er det rom for rentekutt. Kredittveksten til foretakene vil neste år trolig snu fra svak vekst, til å bli klart negativ. Spørsmålet er bare hvor mye man bør kutte rentene for å stimulere kredittveksten. Jeg tipper at foliorenten halveres, men akkurat hvor mye som kuttes er og blir litt gjetning fra min side.
Rentekutt kan ikke berge oljeinvesteringene, men pumpe opp annen aktivitet slik at ikke hele økonomien blir unødig svak. Husholdningene må låne mer for å holde aktiveten i bankene oppe. Faren er at svake sjeler lar seg friste til å låne for mye. For å hindre at utlånsfesten blir for mye av det gode, vil trolig myndighetene stramme til på reguleringene av boliglån. Svenskene har allerede innført avdragsplikt på boliglån som bransjenorm.
Det kan jo både gå bedre en det IMF kaller den nye ‘mediokre’ normal, men selvfølgelig også verre enn ventet.
Det er ikke utenkelig at vi gjør et nytt kjempefunn på norsk sokkel. Nye kriger i oljerike områder kan strupe produksjonen hos våre konkurrentland og drive oljeprisen tilbake til gamle høyder.
Likevel frykter jeg for nedsiden.
Oljeprisen kan falle videre. Det er faktisk usedvanlig mildt nå. Regnværet fyller opp vannmagasinene. En mild og våt høst som også går utover etterspørselen etter olje og gass. I Moskva er det meldt om strålende sol og 10 plussgrader mot slutten av denne uke.
Det får være en trøst at markedsprisen for Brent Blend levert i 2020 holder seg over 90 USD per fat. Enn så lenge.
Vi får håpe mildværet snart gir seg.