I yngre år likte jeg å gå på boligvisninger. Må ha vært innom flere enn 1000 av dem opp gjennom årene. Det kan fortsatt være gøy. Syntes det er artig å se på hvilke løsninger folk velger, hva slags utsikt de har og hvilke bilder de henger på veggen.
Noen humoristiske eksempler fra boligvisninger jeg har besøkt:
– Ja, her sitter jeg! Huset selges med meg på kjøpet, fordi jeg har evig borett! Sa gamlemor da jeg entret utleieenheten i en større villa. Tror villaen til slutt gikk en del under takst.
– Musikeren som ikke hadde ryddet eller vasket før visning. Lå en bunke aviser og et overfylt askebeger ved siden av toalettskålen på visningsdagen. Den leiligheten fikk jeg kjøpt billig.
– Nakenbildet av huseier på soverommet. Søt dame, men likevel litt ‘turn off’ for de som går rundt i huset, i sine egne tanker, egne drømmer, og egne fantasier om hvordan boligen kan bli.
Det er nemlig det de fleste av oss gjør når vi jakter bolig – vi fyller boligen med våre egne aspirasjoner.
Ikke alltid, og ikke når vi bare stikker innom av nysjerrighet. Nei, det jeg tenker på er de visninger hvor du virkelig søker en bolig.
Kanskje med et visst tidspress fordi du skal begynne i en ny jobb, flytte sammen med din kjære, eller fordi du venter barn. De visninger hvor du blir mer og er desperat, før du til slutt finner den rette – partner – nei unnskyld: DRØMMEBOLIG.
Det var i en slik litt presset personlig situasjon at jeg svingte inn foran en garasje, tok et steg ut av bilen, og i det jeg satte foten ned i bakken. Bang: jeg var boligforelsket.
Husker det som om det var i går. Selv med et bein fortsatt i bilen, visste jeg at jeg hadde kommet til drømmeboligen. Kunne ikke tenke meg å bo noe annet sted enn dette.
Jeg er ikke alene.
I en amerikansk undersøkelse forteller to tredjedeler av de spurte at de har følt noe av de samme følelser for en bolig, som for en partner. Klamme hender i det de går gjennom kjøkkenet, raskere puls når de entrer badet, og avgivelse av et lite gisp når de står på terrassen og ser utover hagen.
Ikke alltid, eller ofte, men i det minste én gang i livet.
Litt som i kjærlighetslivet er det synd å si at det ikke er alle boliger som det er like lett å forelske seg i. Det er gjerne boliger med fin beliggenhet som får de fleste beundrende blikk. I dag skal det helst også være en bolig med sjel, skal en tro meglerne i vår egen Aktiv-kjede.
Det er noe med følelsen av å skape sitt eget hjem. Ta utgangspunkt i tradisjonene som henger i veggene, og forvandle det til noe mer moderne og særeget. Mange realiserer noe uforløst i seg selv, ved å ta tak i en gammel bolig.
For noen blir det bare helt feil med en ny og meget dyr bolig. En bolig som trolig har en del billige materialvalg, gitt dagens konjunkturer.
Like feil, kan det være med en rønne hvor alt – også det elektriske anlegget og soilen – må utbedres.
Mellomtingen, en velfungerende bolig hvor det meste kunne fortjene en oppgradering, er kanskje markedets vinner. Oppgraderinger du relativt enkelt og raskt kan få til. Fylle ethvert rom med din personlighet, for en billig penge.
Slike boliger ligger an til å bli vinnere i fremtidens marked. I hvert fall der hvor unge par, med interiør som hobby, er den dominerende kjøpergruppen. Har boligen i tillegg god logistikk og kan alternativt leies ut, hvis omstendighetene ellers skulle plutselig kreve det, ja da har du trolig vinnerboligen i 2015!
Men det er jo farer. Blant annet at du betaler for mye for et oppussingsprosjekt som blir langt mer krevende enn du regnet med.
Jeg lar sjefen i Aktiv, Finn Magnus Hansen få siste ord:
Folk har fortsatt en åpenbar fetisj for gamle rønner, og gyver løs på oppussingsobjekt etter oppussingsobjekt på tross av at sannsynligheten for en skilsmisse øker proporsjonalt med hvert malingsstrøk. Det kalles visstnok sjarm, og er i dagens boligmarked mer populært en rette vinkler og nylagte gulv fra Skanska.
Ja, i mangel av egen sjel, vil vi gjerne ha et hus fylt av det. Koste hva det koste vil.