Kanskje er det noe rart med de fleste stedene jeg besøker, men det popper opp nye kjøpesentre hvor enn jeg ferdes. Og det er ikke bare i Norge at nordmenn lokkes til å handle mer. Både Charlottenlund og Strømstad får nysatsinger av butikker som skal overgå det meste.
Alt dette bygges lenge etter at nordmenns shoppingbølge har stilnet av. Byggingen initieres av ildsjeler som kan låne til lavere renter enn de er vant til å ha.
Kanskje vi egentlig ikke skulle bli overrasket? I andre land før oss, har vi sett at kraftige fall i rentenivå, slik også nordmenn har fått oppleve i senere år, leder til overinvesteringer og, etter hvert, overkapasitet i de berørte næringer. En overkapasitet som før eller siden leder til lavere prisvekst. Stikk i strid med forventningene til byggherrene. De har jo satt opp byggene i troen på det som viser seg å være et urealistisk høyt inflasjonsmål.
I sum kan en si at troen på altfor høy langsiktig prisvekst, før eller siden vil lede til skuffende svake pristall, bare det overinvesteres nok. Eller sagt på en annen måte:
Kraftige rentefall virker umiddelbart inflatorisk, men får, etter en tid, sterk deflatorisk kraft.
Slike tanker er selvfølgelig fraværende fra rentedebatten i Norge, men burde diskuteres litt grundigere. Kanskje problemet ikke er rentene i seg selv, og som isolert fenomen, men at rentekuttene kommer i en tid hvor nordmenn loves urealistisk høy inflasjon – stabile 2,5 pst per år, i en ikke så fjern fremtid hvor kapasitetsutnyttingen normaliseres ?
Ikke rart at godtfolk låner mye. Når den forventede lånerenta for de beste kundene blir omlag det samme, etter skatt, som inflasjonsmålet vårt, ja, da oppfordres folk til å låne penger. I reelle termer blir jo lånekostnaden nær null.
Det trenger ikke være slik. Tenk deg at forventet inflasjon ikke var 2,5 pst, men at den var minimal. Da ville de fleste tro at det å låne kostet noe. Lånekostnadene ville i dette tilfelle være ganske så like de nominelle rentene. Folk med desimerte forventninger til prisveksten ville også akte seg, da det er større fare for regelrett verdifall på byggene når inflasjonen i samfunnet ventes å havne på meget lave nivåer, enn når prisveksten svinger rundt et klart positivt nivå. Uten tro på systematisk prisvekst ville de fleste bedrifter ta høyde for at også nybygg kan falle i verdi.
Derfor betyr valg av inflasjonsmål mye for investeringene vi gjør.
La oss gjøre et foreløpig tankeeksperiment for hvordan realrentene, de forventede sådanne, kunne se ut med et annet, mye lavere inflasjonsmål. I våre naboland er prisveksten om lag ett prosentpoeng per år, og med uendret valutakurs vil vi trolig få noe av det samme. Ikke hvert eneste år, men som gjennomsnitt over tid. Hvordan ville Norge se ut om prismålet vårt havnet på om lag ett prosentpoeng?
For det første er det grunn til å regne med at lønnsveksten ville falle, noe som igjen ville gi næringslivet lavere kostnadsvekst. Et troverdig lavt inflasjonsmål blir således i en viss forstand selvoppfyllende.
Når resten av Europa har et rentenivå likt null, vil vi trolig også vende oss en lavere normalitet for renta enn før.
Norges Bank tror fortsatt at normalrentenivået i Norge ligger på omlag 4 pst. I valg av tema for utdyping i siste pengepolitisk strategirapport er det imidlertid åpenbart at de studerer debattene rundt ‘’Deflasjon i Europa’’ og begrepet ‘’Sekulær stagnasjon’’ nøye. Også de aner at normalnivåer for det meste, har lavere tallverdi enn før. Norges Bank spådde for tre år siden at rentenivået i dag ville være tre ganger så høyt som det faktisk er. Ikke har kronen styrket seg siden den gang, ei heller har det vært noen global krise, krig eller annen ‘’force majeure’’. Prognosefeilen er et studium verdt.
Kanskje står vi foran et kutt i Norges offisielle inflasjonsmål?
Uansett, min prognose blir den samme som før. Prisveksten vil ikke stige, men heller falle kraftig tilbake i tiden fremover. Et fall som påskyndes av overkapasitet som gradvis har bygd seg opp i ulike næringer. Lavere inflasjon leder i sin tur til at lønnsmottagere sier seg fornøyd med beskjedne lønnstillegg. Neste år vil lønnsveksten bli lavere enn i år.
Får jeg rett i dette, er det da også bare et spørsmål om tid, før vi får nye rentekutt fra vår sentralbank.